I begynnelsen av desember i fjor skrev SPANIA I DAG om den storstilte huggingen av eucalyptustrær i El Parque Natural Lagunas de la Mata i Torrevieja. Nå skapes nytt liv i parken
Av Rikke
27.000 trær måtte i fjor bøte med livet. De vakre trærne, som opprinnelig kommer fra Australia, var dårlige naboer for den øvrige vegetasjonen; de drakk for mye vann og suget til seg for mange næringsstoffer. Det ble lite igjen til den opprinnelige furuskogen samt diverse utryddingstruede planter som vokser i dette området, og som kun trives i den fuktige og saltholdige jorda.
Bortsett fra noen majestetiske eucalyptustrær som står langs stien inn til parken, er de 27.000 trærne nå omgjort til gjerdestolper og gedigne hauer med bark, flis og blader.
Planter trær i skoletiden
Tøffe karer med motorsag og vernesko, er nå erstattet med ivrige skolebarn fra Torrevieja som hjelper til med å få La Mata-parken tilbake til sin opprinnelige tilstand. I flere dager har 10- og 11-åringer brukt skoledagen til å hjelpe til med å plante busker og planter tilsvarende de som allerede finnes i parken. Og som er en del av den opprinnelige floraen.
En ivrig jente viser stolt frem sin nyervervede kunnskap. Først graver hun et cirka 40 cm dypt hull i jorda. Så fylles det med et par cm tykt lag småstein sånn at det er plass til et lite ”vanndepot” mellom steina.
Deretter settes det nye treet ned i hullet og vannes godt før mer jord dyttes rundt. Til slutt monteres det et blått lite nettinggjerde rundt planten for å hindre smågnagere å komme til, samt gjøre forbipasserende oppmerksom på at her må man gå forsiktig. Jenta insisterer på at vi må se på at hun putter et nytt tre i jorda, sånn at vi ikke går glipp av noen detaljer.
Dobbel effekt
-Opplegget med å involvere barn i beplantningen har en dobbel effekt, forklarer Silvia som jobber for Generalitet Valencia med Parque Natural de la Mata og har overoppsynet med arbeidet.
-For det første får vi god hjelp til plantingen, og for det andre er dette en form for bevisstgjøring for den oppvoksende generasjon med tanke på hvor viktig naturvern er, spesielt i dette området. Nå får de et eierskap til skogen, og føler samtidig at de faktisk gjør noe som monner. De kommer aldri til å gå forbi her senere i livet uten å tenke på trærne de var med å plante. Forhåpentlig vil de også føre kunnskapen og interessen for naturvern videre til neste generasjon.
