De norske skolene på Costa Blanca er attraktive. Elevene strømmer til og det er rift om lærerjobbene. Det er hyggelige meldinger å kunne bringe videre, slik vi gjorde i forrige utgave av SPANIA I DAGs papirutgave. For øvrig på treårsdagen for avisas første utgave.
Kommentar Jon Henriksen
Den norske skolen Costa Blanca er nå den største utenlandsskolen av alle med sine 250 elever. Det forteller om skolens popularitet og standing. Skolen har en liten økning i elevantallet sammenlignet med i fjor.
Skolen i Rojales, sør på kysten kan melde om 10 flere elever enn i forrige skoleår. Totalt er det registrert 160 elever ved skolen.
Costa Blanca Undervisning, som ligger i Albir, har også fulltallige pultrekker og er fornøyd med tingenes tilstand.
Det er altså bare fryd og gammen over hele linja, men det blir viktig å opprettholde den gode kvaliteten og solide søkermassen. Skolene får tilskudd per elev og er helt avhengige av et høyt antall med elever for å få finanseringen til å bli akseptabel.
De norske skolene er viktige institusjoner, akkurat som kirkene og klubbene. Skolene er limet i lokalsamfunnene og bidrar ikke minst til at det blir en motvekt mot eldrebølgen. Vi får en fin miks av unge, deres foresatte og opp mot alle som har trådt inn i pensjonistenes rekker. Dette gir et mangfold vi alle kan glede oss over.
«Det har ikke alltid vært rosenrødt
ved norske skoler i utlandet
Både skolen i Alfaz del Pi og Rojales har bygd ut og fått flotte forhold for elever og ansatte. Forholdene på den noe mindre skolen i Albiråsen er også trivelige og funksjonelle. Det fører til utmerket trivsel og god læring for de unge.
Det er to utviklingstrender som den erfarne viserektor Nils P. Lie-Gjeseth forteller som vi skal merke oss. Det ene er at nordmenn som flytter til Spania velger å bosette seg for lengre perioder enn tidligere og det andre er at nordmenn i større grad velger norsk skole fremfor spansk skole. Med lengre opphold blir det mer stabilitet både for skole og elever.
Tidligere startet altså mange norske barn på spanske skoler. Den trenden er åpenbart brutt og bidrar til elevvekst.
Det har ikke alltid vært en rosenrød hverdag for norske skoler i utlandet. Søkertallene har variert og skapt utfordringer, men Fylkesmennene i Norge har også hatt mange kritiske merknader til driften av skolene. Det er nemlig Fylkesmennene som har overoppsyn og driver tilsyn med utenlandsskolene, slik at de drives etter skoleloven.
På Gran Canaria betalte skolen deler av lønningene til lærerne svart for en tid tilbake, og både skolen i Alfaz del Pi og Rojales har opp gjennom årene fått sine merknader. Noen alvorlige og andre mindre vesentlig.
En annen utfordring har til sine tider vært å ha tilstrekkelig kompetanse innen spesialpedagogikk, slik at elever med behov for spesialundervisning får dette. Noen få elever ved skolene i utlandet har et slikt behov akkurat som ved skolene i Norge. Alle norske skoler som er godkjent etter den såkalte friskoleloven, plikter å tilby PPT-tjeneste og spesialundervisning.
Det hyggelige er at det virker som alle disse problemene i hovedsak er historie og at de tre norske skolene på Costa Blanca er velfungerende.