Da vi kjøpte egen leilighet i Spania var en av våre klare illusjoner å reise bagasjefritt. I fantasien så vi oss på vei til flyet med dagens norske avis under armen og kanskje litt niste på reisen. For i Spania skulle vi jo bo – ha egen garderobe og egne nødvendighetsartikler. Slik ble det ikke.
Kommentar Per Arne Skramstad
Selv etter mer enn ti års oppover- og nedoverreiser har vi med mer enn noensinne. Hver gang må badevekta hentes fram for å kontrollere at bagen ikke overstiger de 20 kiloene flyselskapet har satt som grense. Vi er farlig nær nesten hver gang. Selv med to sendte kolli er det knapt med plass – enten vi skal nedover eller hjem til gamlelandet.
Det var nye norske bøker som sto for det meste av tyngden på årets vårtur til Torrevieja. For det er ikke bare norsk TV som har blitt en ren nødvendighet også her nede. Bøker på norsk er nødvendighetsartikler. Så langt er bagasjevekten vel fornuftsbasert.
Men så kommer potetlefsene, osten og syltetøyet.
Hvor spesielle vi er vites ikke, men antagelsen går i retning av at mange norske ”trekkfugler” sørger for gode forsyninger av kjent norsk mat når de skal tilbringe noen uker i Syden. Vi vet godt at det finnes syltetøy og ost å få kjøpe på Marcadonaen. Men det er likesom ikke det samme. Geitosten er selve klenodiet. Om vi ikke bruker all verden med slike brune oster hjemme i Drammen, så må de finnes i kjøleskapet i Torrevieja. Geitosten blir som en liten lenke til hjemlandet. Skal det være brun ost må det også være ferske lefser fra lokal fabrikk i Drammens-distriktet.
Det går an å kjøpe både geitost og lomper i de skandinaviske butikkene i Spania. Men prislappen skremmer, og potetlomper med flere ukers tørkeperiode bak seg frister ikke.
En fjellturkamerat uttrykte det akkurat slik forleden: ”Vi var en tur hjemme i Norge og da ble brunosten sikret.”. Rart med oss norske – vi klarer ikke langtidsfravær fra hjemlandet uten hjemmematen.
Rabatt på det vi ikke trenger
En ting er medbragte varer fra gamlelandet, noe annet er det som kjøpes under reisens gang. Etter mange år med stor reisevirksomhet i yrkeslivet har vi små problemer med å passere de stadig større og mer rikholdige ”taxfree-butikkene”.
Men noen må jo legge igjen betydelige beløp i disse butikkene, ellers hadde de ikke blomstret mer og mer. Men her er det nok snakk om en god del illusjoner. ”Taxfree” betyr ikke billig.
Nettstedet ”klikk.no” har sjekket prisene på 5000 forskjellige hudpleieprodukter, makeup og parfyme på ulike flyplasser og ferger – og sammenlignet med prisene på Internett. De advarer mot ”Taxfree”-handelen, de aller fleste produktene er billigere på nett. Selvsagt er ”taxfree” billigere enn i norske butikker, skriver de. Men vi har mistanke om at veldig mange legger innkjøp av parfymen til flyreisen.
En handlekurv til glede
Men når vi først er vel nede i vårt spanske paradis opphører all diskusjon om prisforskjeller. For høytlønte nordmenn er det en ren glede å passere kassene i spanske dagligvarebutikker. Kanskje spesielt når det handles inn drikkevarer.
Vi har vel alle opplevd overraskelsen over totalsummen når vi har passert butikkassen med 24 bokser øl, like mange bokser bruk og flasker med vann. For oss som betaler 18,50 for en eneste flaske mineralvann og minst 30 kroner for en ølboks i hjemlandet er kontrasten stor. Når totalsummen så vidt passerer 50 euro tenker vi på sist vi var innom ”billigbutikken” Kiwi i Drammen og passerte 1200 kroner.
Spansk lønnsnivå er jo et helt annet enn det norske. Med en respektabel fast jobb kan en spanjol tjene rundt 1500 euro i måneden. Det er under norsk minstepensjon.
Så egentlig er det vel minst like dyrt for denne spanjolen å gjøre de daglige innkjøp som for oss høyt gasjerte i oljelandet.
Uansett så sjekket vi noen priser som et eksempel. Atten ulike dagligvarepriser ble hentet fra de offisielle prissammenligningene i Norge og satt opp mot prisene på tilsvarende varer i Mercadonaen i Spania. Den lille ”undersøkelsen” viste en prisforskjell på temmelig nøyaktig 50 %. Halv pris altså når vi fyller handlevogna her nede. Selvsagt er resultatet avhengig av de varene som velges – for noen gir veldig store utslag. Størst forskjell er det på ting som mineralvann og reven ost. Men også egg og bananer koster det halve i Spania. Tomater koster bare fjerdeparten.
Men neste gang vi står i kasse i supermarkedet i Norge kan vi samtidig huske på at gjennomsnitts-spanjolen bare har tredjeparten (?) av vår inntekt å leve for. Ingen har det så materielt godt som oss ”trekkfuglene”.