Navn: Petter Noreng
Alder: 53 år
Bosted: Pendler mellom Albir og Oslo
Yrke: Skipper og restauranteier
Hobby: Seiling, en håndmalt Citroen Dian fra 1968 og plakatkunst
Den norske seilprofilen Petter Noreng har i mange år levd som profesjonell seiler. I dag deler han sin tid mellom Norge og Spania.
Det grunnleggende innen seilsporten lærte Petter av faren sin allerede før påbegynte skolegang. I 1999 var den allerede da velkjente seileren kaptein på båten Jägermeister. På vei over Atlanterhavet mot øya St. Lucia i Karibien faller Petter over bord fra seilbåten. Båten hadde havnet midt inne i et tordenvær med stiv til sterk kuling og uværsbyger fra alle kanter.
-På vei opp på dekk mister rormannen kontrollen. Vinden tar tak på den gale siden av storseilet og tvinger bommen over på den andre siden med et brak. Bommen treffer meg midt i huet. Plutselig var jeg midt i svarte Atlanterhavet og så båten min forsvinne i horisonten.
Petter blir liggende i sjøen i 18 timer.
-Det var bare å ikke gi opp. Så lenge det er liv er det håp. Det var tusen nautiske mil til land, altså herfra til Lisboa, og et helikopter kunne bare fly 350. Det så rimelig mørkt ut og jeg fikk rimelig god tid til å tenke, sukker Petter, som etter å ha ligget i sjøen en tid fikk problemer med løs mage.
-Jeg forsøkte å unngå å svelge saltvann, men det er ikke så enkelt med fem meter høye bølger med bølgetopper på. Så, etterhvert begynte jeg å få diare, men hver gang jeg gjorde fra meg, så svømte jeg et par hundre meter vekk for å unngå haier.
Natten var lang, men det var bare å holde humøret oppe, erindrer seileren.
-Jeg gav aldri opp, selv om det var veldig fristende å bare la vesten gå og bli ferdig med hele greia. Jeg laget en stress-less stol av redningsvesten min, så jeg lå behagelig i fosterstilling. Men, det blir jo kaldt, selv med 25 grader i vannet. Så, mens jeg lå slik forsøkte jeg å holde mest mulig av kroppen ute av vannet.
Gjensynsglede
Rett før det ble mørkt neste kveld øyner Petter to båter i horisonten.
-Jeg ser dem bare når jeg er på toppen av bølgene og skjønner at eneste muligheten å bli reddet på er å legge vesten på ryggen og svømme for livet. Da jeg nesten klarte å knekke kursen deres så satte jeg meg oppå vesten. Jeg hadde på meg en gul Hawaii-skjorte som jeg og broren min hadde kjøpt i en bakgate i St.Martin og satte jeg meg oppå vesten og vaiet skjorta som et flagg.
Etter bergingen var han i gledesrus og følte at han hadde fått livet i gave på nytt.
-Jeg var så blid da jeg etter 18 timer i vannet fikk en cola og sigarett. Jeg skravlet som en foss og noe av det aller første jeg lurte på var hvordan det hadde gått i kampen Rosenborg hadde spilt. En liknende opplevelsen av pur glede har jeg aldri opplevd hverken før eller siden.
I etterkant av nær-døden opplevelsen erkjenner Petter at han har blitt mye flinkere til å ta vare på hverdagen og øyeblikkene.
-Hver dag er en gave. Det er også en gave å være frisk og ha det godt. Faren min er forretningsmann av den gamle skolen og det er ikke så mye klemming der. Men, jeg lovet meg selv at dersom jeg overlevde så skulle jeg dra til Spania og gi faren min en klem. Så, det første jeg gjorde var å sette meg på flyet til Spania og gi faren min en klem.
I ettertid har Petter holdt mange foredrag for næringslivet om sine opplevelser på de syv hav.
-Det er spesielt ett spørsmål som går igjen etter foredraget: Hva var det verste ved å ligge alene og plaske i et de store verdenshavene? Det var å være i liv når alle trodde du var død. Det var grusomt å ligge der ute og vite at de har begynt å planlegge min begravelse.
En annen ting som i ettertid har gledet Petter er meldinger fra hele verden om at han har hjulpet andre til å skjerpe sikkerheten.
-Gudene vet hvor mange som har kommet til meg med nestenulykker de ikke har turt å fortelle andre om. Dette gjelder både cruise-kapteiner og andre erfarne seilere som har vært i nestenulykker har tiet om disse forholdene fordi dette var flaut – inntil dette skjedde med meg. Går du på dekk etter mørkets utbrudd og uten redningsvest så har du oppvask i en uke, sier Noreng alvorstynget.
Kjærlighetsforhold til Spania
Petter Noreng har et langvarig kjærlighetsforhold til Spania og Costa Blanca.
-Jeg var her ned første gang i 1969 med farfaren min, som var en av de første som flyttet her på 60-tallet. Den gang var jeg fire år gammel. Vi begynte etterhvert å spille golf på Altea golfklubb og er i dag med i Peer Gynt Golfklubb og har det veldig gøy med det.
Både Benidorm og Alfaz del Pi har gjennomgått store forandringer siden den gang.
-I 1969 gikk det kun en smal sandvei gjennom Alfaz del Pi, og her i Albir var det ingenting, ler han og tar en stor slurk av glassflasken med cola før han fortsetter: I Benidorm var det kun Hotel Pueblo som hadde blitt bygget. De gutta som flyttet nedover på den tiden, de hadde det bra, de. Det var Franco som styrte og ingen regler som gjaldt.
-Seiler du også når du oppholder deg i Spania?
-Bjørn Harald Kristiansen og jeg var de to første nordmennene som seilte 400 Millas, et seilbåtløp rundt Ibiza og Formentera. Det er ingen nordmenn som har gjort dette hverken før eller etter oss. På hotellet La Colina i Albir henger det et stort bilde av oss som foreviger dette øyeblikket. Dessuten har jeg ganske mange rekorder rundt i Middelhavet.
-Hva består din tiltrekningen til Spania i?
-Det er jo en glede å kunne tilbringe litt tid her og kunne gå ut til fyret i Albir hver eneste dag. Man blir 10-15 år eldre ved å bo her i Spania. Mine egne foreldre som flyttet hjem i fjor på grunn av helsenessige årsaker og de har jo blitt 20 år eldre på et halvt år. Dessuten har jeg sett meg lei på de stive priser i Norge, hvor man må betale159 kroner for et lite glass vin. Det koster meg mindre å fly til Spania enn å ta flybussen fra Gardermoen. Det sier jo sitt, avslutter Petter Noreng.
