Siden mange av elevene er gjengangere, så gjelder det å variere opplevelsesinnholdet hvert år. Her er Oddveig og Sverre i den vakre, spanske fjellheimen for å vurdere nye destinasjoner for en dagsutflukt.
-Hun jeg er gift med forlot meg, dro til Guardamar, og forelsket seg! Før hun dro sa hun at hun skulle være borte i 14 dager. Hun ble et halvt år. Men jeg er en forståelsesfull mann og har tilgitt henne for lengst. Faktisk er jeg svært takknemlig for det som skjedde…
Tekst og foto: Rikke Iuell Printz
Vi har slått oss ned ved bordet til en nordmann som sitter ved vinduet på en av Guardamars små caféer med siste utgave av VG i hendene. Som spanskofil er det alltid spennende å høre hva som trekker våre landsmenn til en liten kystby som de fleste bare kjører forbi…
En perle
-Denne lille perlen har fått en stor plass i hjertet mitt, forteller Sverre Særen.
Her bor det hovedsakelig spanjoler, og det setter sitt preg både på butikkene og livet i byen. Det bor utlendinger her også, men stort sett litt i utkanten av byen. ”Heldigvis” vil nok mange si, utlendinger kan aldri dominere byen.
Han snakker seg varm om hyggelige spanjoler, autentiske fiskerestauranter, et bredt kulturtilbud og en 12 km lang sandstrand hvor han og hans kone Oddveig alltid kan finne seg en lun og varm grop mellom sanddynene.
Resten av verden
Sverre Særen forteller at han er fra Arabygdi i Telemark, en liten grisgrendt bygd som ligger i hjertet av Norge. Det var ikke flere barn på den lille grendeskolen enn at alle fikk undervisning i ett og samme rom.
I hele sitt yrkesaktive liv har han livnært seg med å være rådgiver for bedrifter og enkeltpersoner som skal gjøre forretninger i andre deler av verden, med spesialkompetanse innen personaladministrasjon og kulturelle ulikheter. Veien fra Arabygdi til diplomatiet kan synes lang, men kanskje var det nettopp oppveksten i den lille bygda som gjorde Sverres nysgjerrighet på resten av verden så stor?
-Mens jeg var president for et handelskammer og ledet en handelsdelegasjon til Israel, dro Oddveig til Spania på to ukers ferie. Hun skulle besøke venner i Guardamar. Hun forelsket seg imidlertid i den lille byen ved utløpet av elven Segura. Og med et ønske om å lære seg språket traff hun en lokal kapasitet når det gjaldt å formidle spansk på en pedagogisk og morsom måte. Etter et halvt år kom hun omsider hjem igjen, full av gode opplevelser og med svært gode språkkunnskaper. Samt 5 kilo appelsiner i kofferten. Appelsiner kjøpt i Norge ble aldri det samme etter dette, sier han, nærmest til seg selv…
Rekke turer
Dette ble begynnelsen på en rekke turer til Guardamar, av kort og lang varighet.
–Mest lang, forteller han.
Og etter hvert vokste det også frem et ønske om å dele egne opplevelser og språkkunnskaper med andre. Oddveig og Sverre utviklet sitt eget konsept som er en miks av undervisning, utflukter, kulturformidling, spansk mat og vin – og selvfølgelig – badeferie.
Planlegger kurs
Sverre ser på klokken og reiser seg.
–Oddveig og jeg er allerede i gang med å planlegge og tilrettelegge høstens kurs. Vi holder kurset vårt i oktober hvert år, da er den mest hektiske turistsesongen over, men kveldene er fremdeles varme og Middelhavet fremdeles innbydende. På timeplanen i år har vi satt opp tapaskurs, med en spansk tapas-spesialist som lærer. Jeg skal ha en møte med han om et par strakser.
Nyttige adresser:
http://www.utenlandstjenesten.no/pages/spanskkurs/
Ekteparet Særen utenfor Guardamar Hotel hvor kurset holdes. Et ekstra-tilbud til kursdeltakerne er å være med og plukke oliven og klementiner på hotellets egen campo
