Hav, fjell og flatt -her ved Eggum.
Mange nordmenn velger ”sydenturer” foran det å bli kjent med eget land. Vi vil ha det litt eksotisk og være sikret varme og godt vær. Men det kan absolutt være unikt i Norge også. I Lofoten for eksempel -og velger man seg perioden midten av mai til midten av juli kan midnattssola oppleves. Og det i seg selv er ganske spesielt.
Av Øivind Karlsen
Været skifter raskt i Lofoten -men har et høytrykk fått feste venter dager i trekk med blå himmel og gode temperaturer sommerstid. Nettsider om Lofoten forteller om en eventyrlig vakker natur, og det stemmer godt. Men Lofoten er noe mer, og for en ”søring” som har gjort seg opp meninger om hvordan denne ”blindtarmen” på værkartet tar seg ut i virkeligheten, ble det flere overraskelser.
Til Lofoten kommer man med fly, bil eller båt. Fly til Bodø og båt til Moskenes er mye brukt. Fly til Evenes og leiebil videre likeså. Widerøe lander også i Leknes eller Svolvær, men disse turene er ofte ganske kostbare sammenlignet med å fly SAS eller Norwegian til Evenes.
Midnattssol
Etter å ha snakket om å reise til Lofoten i flere år, uten at det har blitt noe av, fikk vi en mulighet i mai. Fem dager privat innlosjert i Leknes -byen midt i Lofoten. Først fly Gardermoen-Evenes og leiebil videre. Da vi i landet på Evenes, forsvant skyene og holdt seg borte til vi skulle hjem igjen. Turen langs fjorder og over fjell i midnattssol var spesiell. Fremme langt over midnatt -og fortsatt helt lyst. En ny opplevelse.
Mer bilkjøring påfølgende dager med guide oppvokst i Lofoten, men nå bosatt i Oslo. Han ville ta oss med til Å og Reine. En biltur med storhavet på den ene siden og med snøkledde fjell på den andre. Småplasser, fiskevær, hvite strender, rorbuer og tørrfisk på hjell -på en hver tilgjengelig plass langs vår reiserute. Tørrfisk -som betyr mye for Lofotværingene. Eksportvaren som gir penger i kassa, og som brukes som snacks. Egne hyllemeter i butikkene blant potetgull og peanøtter, og tillegg til eget bruk tørket på klessnora utenfor huset.
Siste stopp
Å er siste bokstaven i alfabetet og siste stopp langs veien i Lofoten. Her er det snuplass. De siste kilometerne av øyriket må eventuelt utføres til fots med klatreutstyr. Men på en godværsdag har man god oversikt fra platået ved Å. Fastlandet ses i det fjerne, og øyene Mosken, Værøy og litt av Røst skimtes i havet på gode dager. Lofotveggen utgjør bakteppet. Vakkert? Å ja.
Idyllen i Reine og Nusfjord, Villskapen, keramikk- og glasshytta i Vikten, hvite strender ved Ramberg, Haukland og Utakleiv og surfestranda på Unstad. Eller Vikingland på Borge og det mektige havet om kvelden på Eggum. Destinasjoner som nås med bil på en eller to dager -i alle fall om man har husvær i Leknesområdet. Leknes og Svolvær har bystatus. Stamsund, Ballstad og Henningsvær er små koselige plasser. I Lofoten kan man gjemme seg bort eller gli med turiststrømmen. Unik natur og overraskende store landbruksarealer mellom fjellene. Flatt og oversiktlig.
I ferietiden dominerer turistene Lofoten. Vi slapp køkjøring og køspising. Apropos spising -sjekk ut noen av de fine fiskerestaurantene. Fiskemat smaker ekstra godt Lofoten. Guidede båtturer inn og ut av fjordarmer til nesten gjemte bosamfunn innerst, kajakkpadling, fjellvandring, fisking eller bare ro og stillhet. En og annen festival er det også geit å få med seg. Kulturen settes høyt der ute i havgapet.
Overnatting
Men bestill overnatting i god tid. Rorbuer er kostbart, men fascinerende. Ellers er det mange hotell og private overnattingsmuligheter. Tar du med bobilen, så vær forberedt på trange veier ned mot de forskjellige fiskeværene.
En tur til Lofoten, blir gjerne til flere. Man vil tilbake, se mer -oppleve noe som er annerledes i fedrelandet. Og lokalbefolkningen vi møtte var stolte av hjemplassen sin, imøtekommende og stolte, og med rette.