Vesle Jesus Pobre er ikke spesielt kjent, men det betyr likevel ikke at landsbyen ikke bør besøkes. Jesus Pobre er nemlig verken et stakkarslig eller fattig, slik som navnet antyder.
I Spania er det mange snodige navn, med de merkeligste opphav, og Jesus Pobre er nok blant disse. Jesus Pobre betyr noe sånt som «stakkars, Jesus» eller «fattige Jesus». Vi har ikke fått noen god forklaring på hvorfor dette lille stedet nord på Costa Blanca bærer et slikt spesielt navn.
Saktegående liv
Det bor ca. 600 mennesker i Jesus Pobre og mange lever av landbruk. Det dyrkes landbruksprodukter og det er noen drueranker her og der. Et apotek, fem-seks barer og restauranter, samt enkelte overnattingsteder og en lokal eiendomsmegler, finnes også.
Livet går sakte i velholdte Jesus Pobre. Her stresses det ikke, balkongkassene er velstelte og vakre, bygningene nymalte og bilparken virker moderne til Spania å være. Mange som bor her, jobber og tjener til livets opphold andre steder langs kysten.
Finn roen
Du finner altså roen i Jesus Pobre – uansett årstid. Funderer du på hvor det er, så ligger det ikke spesielt langt fra Gatas de Gorgos. Landsbyen befinner seg litt inn i landet fra betydelig større og mer temposterke Javea. Altså nord på kysten.
Det ekte, genuine Spania er velbrukt og til en viss grad oppbrukt. Vi vet ikke om Jesus Pobre fyller en slik klisje en gang, men gjør nok kanskje det. Bortsett fra nevnte bilpark av en viss standard og flere nybygde hus, så er omgivelsene vakre og ekte. Det finnes lite plastikk og neonlys på disse traktene. Det setter vi pris på, der vi sitter med en cafe latte en tidlig vinterformiddag. En blek sol prøver å trenge gjennom skylaget og bidrar på sin måte til trivselen.
Første søndagen i måneden
Velsmakende matretter, velfylte vinglass og stillhet – både inne og ute – er det Jesus Pobre i hovedsak kan tilby en farende fant om vi ser bort i fra første søndag i hver måned. Da er det nemlig marked i byen, og det er ensbetydende med at folketomme gater forvandles. En stri strøm av mennesker kommer her i fra og der i fra, fra kroker og kriker. Alle i byen og mange til, skal på markedet denne dagen.
Markedet åpner ikke før 16. 00 på søndagen, så det er tid til både å parkere bilen og spise lunsj før bodene åpnes. Det er smart å være tidlig ute, for det å finne parkeringsplass er en utfordring i seg selv. Restaurant La Tasca er byens beste, men vi har også spist på enkle Casa Rosita med stort hell og lykke.
Porselen og pølser
Markedet holdes i RiuaRaua – en eldgammel bygning med bueganger og uten vegger, som i tidligere tider ble benyttet som tørkested for rosiner. Her holder antikvitetshandlerne til, ca. 30 stands. I tillegg finner vi et marked som bokstavelig talt tilbyr mer matnyttige varer, som ost, pølser, skinker, honning, vin, bakervarer og andre godsaker.
Forståsegpåere mener at antikvitetsdelen av markedet holder høy standard og at samlere fra hele kysten besøker stedet jevnlig i håp om på finne en godbit blant haugene av smykker, bøker, glass, malerier og porselen.
Dette markedet har altså åpent søndag ettermiddag/kveld den første søndagen i hver måned så sant det er pent vær, og det er jo som oftest på Costa Blanca, men arrangørene har tatt dette lille forbeholdet for sikkerhets skyld.
Golf i nærheten
Jesus Pobre er også kjent for å ha livlige og langvarige byfestdager. Ikke minst den tidagers lange festen i januar og festen 9. oktober, har et godt rykte på seg.
Ikke langt fra Jesus Pobre, ligger den anerkjente golfbanen La Sella. Banen er designet av den kjente spanske golferen Jose Maria Olazabal. Folk fra hele Europa kommer til La Sella for å spille golf.

Balkongkassene er fulle av blomster og det er rent, ryddig og ganske så vakkert i vesle Jesus Pobre.

















