Fjellfører og vandrende leksikon

Han er full av kunnskaper om de utroligste emner, han er en ivrig fjellvandrer og følger de som er tjue år yngre til toppene. Samtidig er han en bekjennende ateist som har ansvaret for hagen rundt Sjømannskirken. Jørgen Løvland er en meget allsidig 81-åring.

Av Per Arne Skramstad

 

Da SPANIA I DAG forleden spurte nordmenn på Costa Blanca om hva de ønsket seg mer av i avisen var svaret fra Jørgen klart: Mer om Spania og spanske forhold.

 

De fleste nordmenn i utlandet følger med på norske nyheter og fjernsynsprogrammer, de vet sjelden for mye om vertslandets politiske og økonomiske forhold. Vi er norske i et annet land – det kunne for mange vært hvor som helst. For Jørgen Løvland og kona Vesla er det motsatt.

 

Spania-interessert
– Jeg er mer interessert i Spania – når jeg er i Spania, mener Løvland. Det lever han opp til.

 

For når Fjellgruppen i Torrevieja når opp til nye topper og gjengen samles rundt høye varder – da får de ofte en gratis forelesning av professoren fra Trondheim. Da får de vite hvorfor fjellet fikk sitt navn og historien bak. For han er virkelig ”professor” Jørgen Løvland, ikke bare i navnet men i aller høyeste grad i gavnet.

 

-Jeg er ydmyk for det jeg ikke vet nok om. Men forteller gjenre om det jeg kan, mener kjemiprofessoren fra NTNU. Betegnelsen ”vandrende leksikon” er han ikke enig i.

 

– Jeg kan det jeg kan, men har mange huller i min viten, sier han.

 

 

Variert oppvekst

Han ble født i Narvik, men evakuert som femåring da tyskerne tok over huset. Far var byfogd, og ble igjen da Jørgen og mor flyttet rundt til Arendal, Steigen, Breivik, Trøgstad og Tromøya. Da Jørgen var 11 år bosatte familien seg i Tvedestrand, der far ble sorenskriver. Det var der han hadde sin ungdom, og tok sin artium.

 

• Jeg ville på NTH i Trondheim, det store målet var å bli sivilingeniør, forteller Løvland. Han var ferdig på kjemilinjen i 1960 og fikk jobb i avdelingen for teknisk service i limseksjonen i Norsk Sprængstofindustri. Det ble for kjedelig for den vitebegjærlige unge ingeniøren. Han fikk stipend til USA, var der i et år og tok mastergrad i ”chemical engineering”.
• Men jeg lengtet tilbake til festlivet i Trondheim, medgir Jørgen Løvland. Som student var han aktiv i det sosiale livet i Chemiker-foreningen og i Studentersamfunnet. Tilbake i Trondheim kunne han igjen delta i festlighetene sammen med mange av vennene som var blitt igjen i byen. Men viktigst var at han da traff Vesla, den store milepælen i hans voksne liv.

 

Flink til å forklare enkelt

Tilbake i Trondheim var han ansatt i SINTEF, som inkluderte et opphold ved Falconbridge i Kristiansand. Men han likte best å studere videre og ”optimalisere” sine kunnskaper. Han valgte mer teoretiske emner. Hans fag var ikke kjemi i vanlig forstand, men en matematisk tilnærming til temaet prosessteknologi. Der avslørte Løvland sine spesielle evner – han var dyktig til å forklare avanserte vitenskapelige temaer enkelt.

 

Etter doktorgraden ble det fast jobb på NTH/NTNU. Der gikk Jørgen gradene og ble professor i 1990. Han drev forskning og undervisning innen termodynamikk (energilære), fag som er viktig bl.a. ved behandling av olje og gass, et tema som jo var svært så relevant i Norge.

 

Oljeindustrien

 

– Det var da også samarbeidet med oljeindustrien som gjorde det mulig å delta på internasjonale konferanser og møte kollegaer fra andre land, noe som både er faglig nødvendig og meget hyggelig, forteller han.

 

Studentene på NTNU likte godt sin professor, som i mange år var den eneste vitenskapelig ansatte som deltok på studentenes årlige såkalte storfest. Jørgen Løvland hadde ord på seg for å være en dyktig veileder. Akkurat det forundrer ingen av hans pensjonistvenner i Torrevieja.

 

”Kjemi-professoren”

Han er kjent for alle som ”kjemi-professoren” i fjellgruppa i Torrevieja.

 

– Det er ikke helt dekkende, fastslår han selv, for mitt fag var like mye maskin som kjemi – kall meg heller ”kjemiteknikker”. For det er feil når noen tror at jeg kan så veldig mye vanlig kjemi, fastslår Løvland.

 

Han kan heller ikke på noen måte kalles fagidiot. For hele livet har Jørgen vært aktiv på mange områder. Fra tenårene av har han vært interessert i historie, utenriks- og sikkerhetspolitikk – noe han nok dels arvet fra sin far, mener han selv. I lokalmiljøet på Trolla i Trondheim var han aktiv i idrettslagets mange dugnader, og han var også leder av skiutvalget og formann i laget en årrekke. I det hele tatt en drivkraft i det lokale miljøet. Det overrasker vel heller ikke hans pensjonistvenner i Spania. Dessuten var han aktiv i Trondheim Forsvarsforening og etter hvert i en av byens Rotaryklubber, hvor han bidrar med en rekke foredrag – i de senere år om spansk historie.

 

Spania kom brått på

• Jeg hadde noen tanker om hva jeg skulle gjøre som pensjonist, men leilighet i Spania kom brått på, forteller Jørgen Løvland.
• – Jeg sa for spøk at jeg som pensjonist kunne sitte på en fortauskafe i Syden og skrive leserinnlegg i ro og mak, for leserinnlegg drev jeg mye med. Men tilfeldigvis hadde Atlas en agent i Trondheim som penset oss inn på hus her. Da vi var på et faglig møte i Portugal tok vi turen innom Alicante på veien hjem. Sammen med et annet par dro vi rundt og så på leiligheter i Torrevieja-området. Først sa vi at ”dette er ikke noe for oss”, det blir nok de andre to som handler. Men så ble det motsatt – vi kjøpte hus i La Florida i 2003. Da var fru Vesla akkurat blitt pensjonist.

 

Et fantastisk liv

– Vi har et fantastisk liv her i Spania, selv om vi savner de to barnebarna på 6 og 8 år. Vi bor tett på dem når vi er i Trondheim, mens vi her må nøye oss med dårlig Skype i ny og ne. Derfor føler vi litt at vi burde vært mer hjemme i Norge. Hittil har vi ikke skåret ned på oppholdet – men heller ikke utvidet det.

Vesla og Jørgen Løvland er som de fleste andre – de kom hit mest på grunn av klimaet. Men etter hvert har det sosiale livet i Torrevieja blir mer og mer viktig, samtidig som det å oppleve Spania – her og på reiser- har gitt dem mye glede.

Fjellgruppen og fredagsturene til fjells har gitt oss de fleste av vennene her nede. Den gruppen har betydd veldig mye.

 

Jørgen er en av veteranene i fjellgruppen. Han var ikke en av dem som dro det hele i gang for 12-13 år siden, men sin vane tro er det han som har tatt styringen. Det er Jørgen Løvland som innkaller til møter og passer programmet. – Jeg var den som lettest kunne sende email, derfor tok jeg meg av den jobben. Sier ”sekretæren” som også er leder av flere turer både vår og høst.

 

”Fjellgeit” på 81 år

Jørgen er ikke den eneste i sin alder som går fjellturer med gruppen i Torrevieja. Men han imponerer alle. For alderen til tross – han liker å ta en utfordring. Hvis han må slippe tetgruppa på vei mot den høyeste toppen så er det ikke langt igjen til topps. Han gir seg ikke så lett.

-Det var lite fjell og turer før jeg kom hit ned, selv om jeg jo drev med noe fysisk aktivitet, bl.a. syklet jeg til jobben i alle år. Men jeg liker naturen, den fysiske treningen og utfordringene, sier 81-åringen.

– Det jeg liker minst er å skli utfor steinete bakker, sier mannen som gjennom årene har hatt sin del av fallene. Men det har ikke skremt ham.

 

10 historie-foredrag

Professor-rollen er noe Jørgen Løvland behersker til fulle. Hittil har han holdt ti foredrag om spansk historie i Sjømannskirken. Det er ti år siden denne aktiviteten med foredrag om spansk historie og kultur startet helt i det små – etter initiativ av Vesla Løvland og Svanhild Hermstad.

 

Det første foredraget ble holdt av Arne Johan Sæle – da var det 8 tilhørere i et stillerom i kirken. Siden har det vært holdt rundt 50 slike foredrag i Sjømannskirken i Torrevieja. Ofte med fulle hus. Det siste hittil var det Jørgen Løvland som holdt – en times leksjon om de spanske carlistene.

Om temaene er smale er kunnskapen stor, når både Jørgen og Vesla Løvland holder sine foredrag.

-Jeg leser mye, medgir professoren.

-Det er bare fornavnet, fastslår hans kone, for familien Løvland har abonnert på utallige tidsskrifter, og mer eller mindre spesielle fagbøker pløyes igjennom.

-Best liker jeg historie og samfunnsfag, men også politiske biografer. I Spania oppdaget jeg fort hvor utrolig variert og spennende Spanias historie er, og mye av Spania historie er jo også vår historie. Å holde et foredrag krever mye arbeid, men det tvinger en til å tenke grundigere gjennom stoffet og dermed få en bedre forståelse. Kanskje er det også en anelse ekshibisjonisme med i bildet. Det er iallfall ikke noe problem å finne temaer for foredragene, temaene står i kø og akkurat nå har jeg fire alternativer å velge blant. Informasjon finner jeg på nettet og i bøker. Jeg ble aldri så god i spansk som jeg hadde håpet på, men jeg klarer å lese spansk sakprosa såpass at jeg tror jeg får tak i meningen.

 

Ateisten som steller kirken

Han er bekjennende ateist. Ikke humanetiker eller annet – han er bare seg selv og kaller seg ”uavhengig ateist”. Men han er en av de som har ansvaret for hagen ved Sjømannskirken.

 

– Jeg er ateisten som steller kirken, sier han selv.

Det begynte med at Vesla ble engasjert i onsdagsaktivitetene i Kirken. I stedet for å sitte og vente på henne tok jeg del i utendørsarbeidet. Det var både trivelig og sosialt, så det setter jeg pris på. For meg er kirken fremfor alt et samlingspunkt for nordmenn her, og min ateisme har slett ikke brodd mot kirken. Jeg har full respekt for dem som tror, selv om jeg ikke deler troen.

Jørgen tar gjerne en teologisk diskusjon også – og har fulgt med i bibelgruppene. Men å la seg overbevise – det har han til gode.

 

Ikke norsk TV

Han vet ikke hvor mange ganger han har fått spørsmålet: – Har dere ikke norsk TV?

– Jeg ser lite på TV, også når jeg er i Norge, og jeg merker jo ofte at det er mye jeg ikke er orientert om. Men jeg kunne ikke holde ut å bo så mye i Spania uten å følge noe med på det som skjer her. Det er ikke nødvendig å droppe norsk TV for å klare det, men det hjelper.

Sier mannen med de alltid klare argumentene, og med en lun humor på lur.