Rett utenfor Torrevieja, 15 kilometer for å være presis, ligger Cuevas del Rodeo. Grottene i Rojales er åpenbart et godt alternativ for en dagsutflukt – enten man bor sør eller nord på Costa Blanca.
Nærmer man seg Rojales, der blant annet Den Norske Skolen ligger, sees de hvitkalkede grottene i åssiden. De små husene med sine Middelhavsblå dører ligger der som hvite jeksler og scenen er som hentet ut fra Torbjørn Egners film om Karius og Baktus.
Paradis for bohemer
Rojales-grottene er et bohemisk paradis for de som bor der og fascinerende for besøkende. Aktiviteten varierer, men som oftest treffer man på noen som enten reparerer en sykkel, står ved dreieskiven eller byr på en kaffekopp. Gjestfriheten er stor og de fastboende er vant til at det kommer nysgerrigperer innom. Det finnes alltid hjerterom hos livsnytere.
Det virker nesten som tiden har stått stille i den vesle grottebyen i Rojales. Ingen støy, ingen biler, mas og kjas. Her er det mulig å trekke seg tilbake og nyte roen for en stakket stund.
Vendepunktet
Det har vært varierende bosetting i Rojales-grottene, som har vært bebodd siden 1920-tallet. I 70-åra begynte fraflyttingen, for selv for en bohem var standarden for dårlig. Den eneste plussfaktoren var at hulene holdt den kvelende sommervarmen på betryggende avstand.
Etter hvert benyttet kommunen å bruke hulene som lagerplass og hele området forfalt. Kun noen få orket å bo i elendigheten.
For drøye tjue år siden kom et vendepunkt. Kommunen rehabiliterte grottene og forskjønnet området. Et par titalls kunstnersjeler flyttet inn, og siden har det vært folk som har bodd og arbeidet her.
Flott utsikt
Utsikten er formidabel. Så langt øyet kan se oppdages fruktavlingene med majestetiske fjell som kulisser. De mange trebenkene som er satt opp kommer til god nytte.
Grottene varierer i størrelse og standarden fortsatt noe ujevn, men de fleste har en akseptabel standard i dag. De fleste har innlagt vann og strøm, flere av grottene er påbygd de siste årene.
Stedets mest populære og spektakulære bosted ligger ute på pynten mot selve byen. Huset er opprinnelig en grotte, men er bygd på i flere omganger og fremstår i dag som virkelig staselig.
Skjellhuset
Det mest imponerende med huset, kalt Casa de las conchas – «skjellhuset», er at samtlige vegger, rekkverk og gjerder er pyntet med skjell. Det skal ha gått med titusener av små, hvite og grå skjel. En jobb og eierne av huset har brukt tolv år på. Vakkert eller ikke. Her vil de lærdes strides, men ingen kommer fra at huset er meget spesielt. Vakkert er i hvert fall den høyreiste smijernsporten, der bougainvilleaen smyger seg fargerikt oppover veggen.
Skjellene har Don Manuel Alcaraz og hans kone selv fått tak i. De to har ligget på knærne og plukket skjell på strendene i Mar Menor og Guardamar i årevis. En besettelse som altså har endt opp med et 250 kvadratmeter stort skjelldekket hus, som i høyeste grad bidrar til å gi grotteområdet i Rojales et ekstra særegent preg.