Selv om ikke Venezia lenger er verdens fremste sjøfartsby, så spiller det våte element fortsatt en sentral rolle. Gondolene opererer på kanalene som de alltid har gjort og byen fortsetter å synke, slik at vannet kommer stadig høyere opp på husveggene. Samtidig er byens skjønnhet, alt det vakre, beholdt og skaper en flott ramme i kombinasjon med det nedslitte og forfalne. Venezias romantiske sjarme kan ingen ta fra den italienske byen.
Venezia er bygd på 100 små øyer. Venezia er en by uten biler. Alle former for transport skjer på vannet. Selv politi og brannmenn bruker båt når de skal rykke ut. Venezia er rett og slett ikke som andre europeiske byer. Det oser gammel rikdom og makt, der flittige hender og kreative hoder har skapt et spesielt samfunn som tiltrekker seg over 20 millioner turister hvert eneste år. Selv ikke en ny turistskatt på inntil fem euro per hotelldøgn skremmer noen fra å komme hit.
Det er forståelig at Venezia er en slags turistmagnet. Her forførte Casanova vakre kvinner, Lord Byron skapte sine kjente dikt og Charles Dickens lot seg henrive av byens kunst og kultur. Kjente og ukjente mennesker har valfartet til Venezia i generasjon etter generasjon. Venezia fremstår nærmest som et eventyr med sine kupler, skulpturer, balkonger, stukaturer, klokketårn og forgylte engler.
400 broer i byen
Det er også et museumspreg over Venezia. Stadig færre bosetter seg fast i Venezia. Det har blitt for kostbart og for slitsomt. Det er mildt sagt upraktisk å bo i byen der all ferdsel skjer på vannet og det er trengsel i gater og på smale bruer. Folk har bosatt seg på fastlandet, men for oss som kun skal besøke byen noen få dager tåler belastningen både av økonomisk karakter samt ståk og støy. Legg nemlig merke til at Venezia er en kostbar by å feriere i. Det er ofte norske priser på hotellovernattinger, mat og drikke.
Grand Canal er byens pulsåre, en slags hovedgate fylt av vann, som snirkler seg 3,5 kilometer gjennom Venezia. Vannet er møkkete, men det bærer man over med når man sitter i en vakker gondol eller en praktisk vaporettobåt og får den fantastiske bygningsmassen helt inn på kroppen. Det er bygd hundrevis av palasser og det finnes faktisk hele 400 små og store broer som går over alle kanalene.
Overdådig smykkeskrin
Både velkjente krigshetter og ditto forfattere har sagt og skrevet pent, fengslende og ikke minst dekkende om Venezia. Ernest Hemingway sa i sin tid at Venezia var bedre enn kunsten å løse et vanskelig kryssord. Med det mente den utmerkede forfatteren å si at Venezia sett fra lufta lignet et slags puslespill. Fra oven ser man nemlig de røde terrakottatakene tett i tett, de ligger der som små ruter. Mange gater er så trange at det ikke er plass til to mennesker som går ved siden av hverandre.
Av Venezias mange attraksjoner kommer vi ikke utenom Piazza San Marco – Markusplassen. En tidlig kveldstime her med de rosafargede gatelyktene og med utsyn til kanalene er en lise for sjelen. Napoleon hevdet i sin tid at Markusplassen Europas vakreste dagligstue og det er enkelt å forstå hva han mente. På torget ligger Basilica de San Marco – et byggverk som er spennende og spenstig med en blanding av bysantinsk og romersk arkitektur. Det er nesten som å begi seg inn i et overdådig smykkeskrin der det glitrer i gull og diamanter.
Trenger gode sko
Peggy Museum Guggenheim med sine fantastiske kunstverk, Santa Maria della Salute er et imponerende byggverk, kirkene Accademia med sin samling av venetiansk kunst, glassblåseriet på øya Murano og markedet Ponte de Rialto er andre attraksjoner det er verdt å ta med seg. Besøk gjerne også noen av de andre øyene ute i lagunen. Lido har flott sandstrand og det er det eneste stedet der det er tillatt å bruke biler, øya San Michele har en vakker kirkegård om en slik karakteristikk kan benyttes og her er blant annet den verdenskjente komponisten Igor Stravinskij begravd. Burano og Torcello er andre øyer som med hell kan avlegges en liten visitt om tiden strekker til.
Venezia kan virke uoversiktlig, men er egentlig ikke det. Byen er forholdsvis liten med sine 7,2 kvadratkilometer. Det viktigste av alt er å ha gode sko, for her kan man ikke knipse med fingeren etter en taxi når trettheten melder seg. Da må man i tilfelle gå ned til kanalen og finne et transportmiddel, så det er både billigst og hyggeligst å ta apostlenes hester fatt når man skal forflytte seg fra et sted til et annet. Venezia er og blir ikke som andre byer.