Etter en times busstur på svingete, trange veier og med store høydeforskjeller åpenbarer Kardamili seg. Vi har kommet til en landsby med 300 fastboende, der masseturismen aldri vil kunne ta nakkegrep på det vesle lokalsamfunnet. Kardamili er en stressfri sone i Hellas.
Det er ikke noe uvanlig med at hverdagslivet går i sakte, litt bedagelig tempo i Hellas. Grekerne forhaster seg ikke. I Kardamili går imidlertid alt på krabbegir. En god samtale, et skulderklapp og et smil er viktigere enn høyt tempo. Et utmerket utgangspunkt for bedagelige feriedager.
Alltid attraktivt
Kardamili har helt fra Mykenisk tid vært et attraktivt sted. Keiser Augustus ga i sin tid Kardimili til byen Sparta, for at byen skulle få sin egen havn. Spartanerne gikk over fjellet og brukte havnen i Kardamili i mange hundreår. Sin historiske storhetstid hadde Kardamili fra slutten av 1700-tallet og et par hundre år frem. I dag ser vi restene av storhetstiden gjennom gamle kirker, tårnhus og klokketårn samt steinlagte stier i fjellheimen.
I dag er det primært turisme og olivenoljeproduksjon som gir Kardamilis innbyggere inntekter. I sommerhalvåret, primært juli og august, strømmer turistene til. Dog ikke i et større omfang enn at det bare er koselig. Høsten og vinteren brukes til å høste oliven. Oliventrær finnes overalt.
Lite sted
Kardamili er som man vil forstå et meget lite sted. Hovedgata, kalt Karl Johan av de norske turistene, er gjennomfartsåren langs kysten. Fra et par supermarkeder i den ene enden og til bokhandleren i den andre, så er det bare noen hundre meter. Et særdeles begrenset utvalg av butikker, en minibank og forholdvis mange tavernaer preger hovedgatas begge sider. Bord og stoler står nesten ute i veibanen, men på et slikt sted som dette, er selv litt trafikkstøy sjarmerende. Stillheten er ellers merkbar.
I Kardamili finnes ingen sandstrender, men til gjengjeld ligger en lang, sammenheng steinstrand noen få skritt fra byens torg, eller platiaen som grekerne selv kaller det. Det er solsenger og parasoller tilgjengelig på Ritsa-stranden. Enkelte steder koster det fem euro for to senger og en parasoll, mens andre steder er det gratis. Uansett er strendene rene og innbydende – akkurat som badevannet. Krystallklart og passe salt. Direkte småbarnsvennlige er ikke disse strendene, men så er ikke denne perlen langs den greske rivieraen heller noe reisemål for barnefamilier. De bør enten finne Bamseklubb-steder eller reiste til Karadimilis naboby Stoupa. Der finnes en lang og flott sandstrand.
Bademuligheter
I Kardimili er det også mulig å bade fra to moloer. Det er her byens innbyggere som oftest tar seg en forfriskende dukkert.
Rett bak Ritsa-stranden ligger det et par tavernaer, en kafe og en enkel bar. Ypperlig for lunsjavbrekk fra late dager i sola. Det er med andre ord uproblematisk og tilbringe en hel dag på stranda i badetøy. Kun penger, badesko og solkrem er nødvendig.
Råvarene bestemmer
Det er en mild overdrivelse å si at det kryr av tavernaer i Kardamili, men det er forholdvis mange med tanke på hvor liten plassen er. Flere av stedene er koselige i all sin enkelhet. Fargerike blomster i krukker, oliventrær og andre mer ukjente buskvekster slynger seg opp over steinveggene til glede for gjestene. Og maten er god. Tavernaene har gresk husmannskost på menyen i den grad det finnes noen meny. Bli ikke overrasket over om det ikke finnes meny. Dagens råvarer styrer hva kjøkkenet tilbereder og serverer.
Siden maten gjennomgående er god og velsmakende er det bare å dumpe ned der man føler for det. Et sted som på sett og vis ligger litt bortgjemt ved vannkanten, rett over for byens beste hotell Liakoto, kan det være på sin plass å slå et slag for. Hyggelig liten uteplass og med en innehaver som heter Gregoris. Tavernaens navn er noe annet, men alle sier Gregoris for taverna-navnet er for komplisert å huske. Gregoris er fra Kardimili, men har jobbet som språklærer ved flere universiteter i Italia. Han er språkmektig, har lært seg noen norske setninger og elsker å prate. Skøyeraktig er han også, samt at han er god til å lage mat.
Flott utsikt
Svært mange av de som reiser til Kardimili, spesielt om våren og på høsten da varmen ikke er for anstrengende, liker å gå turer i fjellene omkring Kardimili. Området er nemlig skreddersydd for korte og lengre turer i fjell- og dalsidene.
Utsikten er formidabel når man kommer opp i fjellene. En halv times tur, riktignok med bratt stigning, gir et malerisk panoramabilde over landsbyene. Videre innover ligger olivenlundene og gamle, forfalne steinhus som vitner om tidlig bosetting.
Regionen som Kardamili hører til heter Mani. Det er den såkalte mellomste fingeren på Peloponnes, som er en halvøy. Det tar en times tid å kjøre fra den største byen Kalamata og til Athen tar det nærmere fire timer. På Peloponnes liggere små og mellomstore landsbyer som alle har sin særegenhet og sjarme, derfor kan det vært klokt å leie bil og farte litt rundt på egenhånd. Avstandene er forholdsvis korte.
To byer til
Bare drøye 10 minutters busstur unna Kardimili ligger Stoupa. En forholdsvis nyanlagt by i historisk sammenheng, for i gamle dager var det utenkelig å bygge her i redsel for pirater. I dag fremstår Stoupa som en pulserende og moderne ferieby. Mens Kardimili er garantert diskotekfritt, så er det både nattklubber og diskomusikk i Stoupa.
Bortenfor Stoupa ligger Agio Nikolas. Et lite sted med en fiskehavn, noen tavernaer og et par småforettinger. Et idyllisk om morgenen når fiskerne kommer inn med sine fangster eller på kveldstid.
De tre stedene langs kysten har alle sine kjennemerker og individuelle stil. Kardimili ble vår klare favoritt ut fra de små hyggelige forholdene, som dog ikke var mindre at man rakk aldri å kjede seg.