Nylig publiserte tall fra Eurostat og EURES (2025) viser at spanske arbeidere fortsatt tjener rundt 6 100 euro mindre per år enn gjennomsnittet i EU, til tross for jevn fremgang i jobbskaping og økonomisk gjenoppretting.
Selv om Spania har nådd en av sine høyeste sysselsettingsrater på over et tiår, fremhever dataene et økende gap mellom jobbmengde og jobbkvalitet.
Økonomer tilskriver lønnsgapet strukturelle utfordringer, inkludert landets avhengighet av lavtlønnede tjenesteytende næringer, vedvarende regionale forskjeller og relativt langsom produktivitetsvekst. Selv om lønningene har steget beskjedent de siste årene, er økningen fortsatt under EU-gjennomsnittet, noe som tyder på at mange spanske husholdninger ennå ikke har opplevd fordelene av den bredere økonomiske gjenopprettingen.
Et økende skille i det europeiske arbeidsmarkedet – Spania ligger fortsatt under EUs lønnsreferansepunkt
I følge Eurostats lønnskostnadsindeks for 2025 er Spanias gjennomsnittlige brutto årslønn 6 100 euro under EU-gjennomsnittet. Land som Tyskland, Frankrike og Nederland har sett sterkere lønnsvekst, støttet av høyere produktivitetsnivåer og mer diversifiserte økonomier.
I motsetning til dette fortsetter Spanias avhengighet av sektorer som turisme, hotell- og restaurantbransjen og detaljhandel å begrense presset oppover på lønn. Mange av disse jobbene er midlertidige eller deltidsjobber, noe som gjør det vanskelig for arbeidstakere å oppnå langsiktig inntektsstabilitet. Den spanske sentralbanken har bemerket at lønnsøkningene ikke har holdt tritt med inflasjonen, noe som ytterligere svekker kjøpekraften.
Økonomiske og strukturelle utfordringer – Produktivitet og jobbstabilitet er fortsatt viktige faktorer
Til tross for fallende arbeidsledighet, fortsetter Spanias produktivitet per arbeidstime å henge etter EU-gjennomsnittet. Offisielle data fra Eurostat viser at produksjonen per arbeidstaker fortsatt er godt under den i nordeuropeiske økonomier, en faktor som er nært knyttet til lavere lønnsnivåer.
Spanias arbeidsmarkedsreformer har hatt som mål å håndtere ustabilitet ved å redusere midlertidige kontrakter og fremme faste stillinger. Selv om disse tiltakene har hatt en viss suksess, har skiftet mot mer stabil sysselsetting ennå ikke resultert i sterkere lønnsvekst. Analytikere antyder at større investeringer i innovasjon, kompetanseutvikling og teknologi kan bidra til å øke produktiviteten og dermed lønningene på lang sikt.
Lærdommer fra Europa – Tariffforhandlinger og produktivitet i Danmark
I motsetning til Spania har land som Danmark opprettholdt gjennomgående høye lønnsnivåer og lav arbeidsledighet. Danmarks arbeidsmarked er preget av sterk dekning av tariffforhandlinger og høy arbeidsproduktivitet, begge anerkjent av Eurofound og OECD som sentrale elementer i sin økonomiske modell.
Den danske tilnærmingen er sterkt avhengig av et tett samarbeid mellom arbeidsgivere og fagforeninger, og sikrer at lønningene gjenspeiler de bredere økonomiske forholdene. Danmarks yrkesfaglige utdanningssystem støtter også en arbeidsstyrke utstyrt med praktiske ferdigheter, noe som bidrar til landets generelle konkurranseevne i EU.
Å lukke lønnsgapet gjennom innovasjon og reform
Å bygge bro over lønnsforskjellen vil kreve at Spania fortsetter å styrke sin industrielle base og investerer i forskning, teknologi og utdanning. Økonomer hevder at fokus på produktivitet og opplæring av arbeidsstyrken kan bidra til å justere lønningene nærmere det europeiske gjennomsnittet.
Spanias regjering har uttrykt en forpliktelse til å redusere gapet, og fremhever initiativer for å fremme innovasjon og støtte industrier med høyere verdi. Eksperter advarer imidlertid om at fremgangen vil avhenge av vedvarende politisk kontinuitet og næringsinvesteringer.
Foreløpig tjener tallene som en påminnelse om at sysselsettingsvekst alene ikke er nok. Uten å ta tak i strukturelle svakheter i produktivitet og jobbkvalitet risikerer Spania å forbli en av EUs lavtlønnede økonomier, selv midt i en bredere økonomisk oppgang.
