En tredjedel av de arbeidsledige i Spania mottar ikke noe offentlig støtte som arbeidsledig. Tallet er på denne gruppa er nesten en million, og årsaken er at de er langtidsledige. Disse har mottatt ytelser over så lang tid at de ikke vil motta økonomisk støtte lenger.
Av Bjørn J. Klein
Ved utgangen av 2022 er arbeidsledigheten i Spania på 2,84.millioner. Antallet arbeidsledige kvinner har er rundt 1,7 millioner – og det laveste nivået på 14 år – mens det er drøyt 1.1 millioner menn som er arbeidsledige.
35 prosent av disse, altså nesten en million, er i verste fall arbeidsledige som har vært det helt tilbake til 2009. Arbeidsledigheten er på 13 prosent per dags dato og er sammenlignet med resten av EU helt på topp.
Det pekes på flere sammenhenger i det dyste spanske bildet. Først og fremt nevnes det store delen av langtids arbeidsledige, en utfordring Spania hadde før pandemien satte inn. I pandemiperioden var det nytteløst endre på den utfordringen.
Turistnæringen, som sysselsetter spanjoler i tusentall, stoppet mer eller mindre helt opp, andre næringer fikk også i samme periode merke nedgangen. De langtidsledige utgjør et tall på nesten en million mennesker og 67 prosent av disse har vært arbeidsledige i over to år.
22 prosent av denne totalen av langtidsledige. 610 000 har vært arbeidsledige over fire år. Personer over 45 år dominerer i bildet over de langtids arbeidsledig, og her er kvinnene andelen langt over halvparten.
Studier i Spania som i resten av Europa viser hvor vanskelig det er å få langtids arbeidsledige tilbake i jobb. Desto lenger de har vær utenfor arbeidslivet jo verre blir det. I gruppa av langtidsledige, er det også et fremtredende trekk at en kjempestor andel er fagutdannet.
Bidragsordningene i Spania for de som har vært lengst arbeidsledige dreier seg etter hvert om såkalt «velferds» utbetalinger type bistands penger, som de mottok under pandemien, hvor prisene på strøm og bensin rammet de med dårligst økonomi.
