Etterdønningene av coronapandemien får omfattende konsekvenser for de familier med laveste inntekter og formue i Spania. Med andre ord, gapet mellom fattig og rik har blitt markant større under og etter pandemien.
Av Bjørn J. Klein
Dette er ikke noe unikt for Spania, alle land som er rammet av COVID19 opplever denne dystre virkelighet. I Spania er det en rekke mennesker nederst på den finansielle skala, som drives ut fra sine bosteder.
Nye finansielle aktører overtar fra banker boligkomplekser som inneholder boliger for de som er uten arbeid, og de fleste tilfeller har disse beboere små barn. De settes på gata. De kastes ut fra sine sårt tiltrengte boliger med dystre utsikter for familien. Mange har rett og slett ikke noe sted å dra.
Mange som blir kastet ut har mindreårige barn.
Helsekriser som rammer land, etterfølges av økonomiske kriser, noe som er et historisk faktum. Nedgangstider følger etter helsekriser, dette ifølge Olga Cantò ved økonomiprofessor ved Universitet i Madrid.
Økonomiske kriser rammer spesielt den aldersgrupper som er ferdig med ungdomstiden og som skal stabilisere sin økonomi og trygghet fremover, hvor fast jobb og inntekt har fokus. INE, det spanske statistiske sentralbyrå, bekrefter dette ved å dokumentere at forskjellene mellom fattige og rike i Spania øker mye.
Denne negative utvikling er særdeles tydelig i de siste 18 månedene. Det å rette opp i denne utvikling er ikke noe som kan skje over natta.
