I Barcelona har det siden 2004, vært driftet en av verdens største datamaskiner. Datamaskinen går under navnet Mare Nostrum og benyttes i forskningsøyemed, hvor simuleringsmuligheter på værvarsling og klimaendring er det store tema for tiden.
Av Bjørn J. Klein
Mare Nostrum 1 så altså dagens lys i 2004. Nå er versjon 5 klar for oppstart.
Tanken bak denne superdatamaskinen, samt flere andre av samme type, er å drive aktiv forskning ved å laste inn allerede tilgjengelige data, som for eksempel værdata fra hele kloden så lang tilbake som data foreligger. Disse dataene knyttes så sammen med informasjon fra boringer i isbreer, hvor data om vær og vind, så å si, ligger bevart i isen og har ligget dere i flere tusen år.
I isbreene ligger også lagret CO2, som er omtalt som den store trusselen for kloden vår, men her ligger CO2 lagret skapt av naturen selv. Den er md andre ord ikke menneskeskapt.
Med alle disse data tilgjengelig, simulerer datamaskinen gitte værsituasjoner, hvor en kan forestille seg hvordan forløpet til værutvikling vil foregå. Kan vi forvente at temperaturen stiger, vil isbreene smelte, hvordan vil det påvirke vannet i havet, vil vannet stige med en meter, og hvilke andre konsekvenser vil dette eventuelt føre til?
Det er dette, supercomputeren, Mare Nostrum 5, eller Vårt Hav jobber med.
Forskerne vil gi oss en status, hvor befinner vi oss i pleie og stell av jorda vår. Utfordringene står i kø i miljøsammenheng. Det handlere blant annet om spørsmål knyttet til hvordan vi kan bedre helsen på kloden på kort og lang sikt.
Det synes meget sannsynlig at vi må stå sammen alle nasjoner om omfattende miljøverntiltak, og da må de store nasjonene i Øst, Kina og India, bidra så det monner. Kloden vår trenger simpelthen hjelp nå.
Videre kan konklusjonene fra denne forskningen i Spania, gi oss indikasjoner på hva vi bør jobbe med fremover, som miljømessig ivaretar naturen på en skånsom måte. Prosjektet i Barcelona er en del av EU sitt engasjement for miljøet.
Foto: Mare Nostrum 4
