Knut Hermundstad Aukrust og Dorte Skulstad har gutt ut enda en ny bok om Spania. Den siste utgivelsen handler om historien til Alfaz del Pi. En bok som altså er skrevet av nordmenn for nordmenn.
Enkelte vil sikkert mene at boka er noe trist og tunglest, men selv om man skulle oppfatte boka slik, er den lærerik og informativ for alle som har et forhold til Costa Blanca spesielt og Spania generelt. Løp og kjøp.
God lokalhistorie
Dette er lokalhistorie av beste merke. Alfaz del Pi ble opprettet som jordbrukskommune i 1836 og man trenger ikke særlig stor fantasi for å forstå hvilken enorm utvikling kommunen har vært igjennom fram til i dag.
I boka trekkes de store linjene i spansk historie samtidig som leserne får vite om detaljer og enkelthendelser i Alfaz del Pi, som er selve navet i boka.
Fire tidspunkter
Når det gjelder selve utviklingen av byen på Costa Blanca, så ser forfatterne fire forskjellige milepæler:
Det første vendepunktet er 1609, året før utkastelsen av muslimene i Alicante-provinsen. Det andre er selve opprettelsen av kommunen i 1836. Det tredje er året 1960, da Alfaz De Pi tok skrittet inn i den nye tid med internasjonalisering. Det fjerde og siste som er verdt å merke seg er 2020. Da rammet pandemien Alfaz del Pik, Spania og verden. Boka er slik sett høyaktuell.
I tillegg til bokas forord og innledning, samt avslutning, så er det åtte kapitler. Startkapitlet heter «Muslimenes hjemland», mens det siste kapitelet har overskriften «Ta fortiden tilbake».
Imponerende utvikling
Det er for så vidt spennende å lese om hvordan jordbrukskommunen ble til og hvilke enorme menneskelige ressurser som ble lagt ned for å skape levedyktighet. Skrinn jord og lite vann, gjorde det utfordrende. Når hamskiftet kom på 1950-tallet, med turisme og reiseliv, ble det skapt mer velstand, men utfordringene stod fortsatt i kø med tomtejuks og andre problemer.
Det er imponerende å følge utviklingen og se hva som er skapt gjennom generasjoner. I dag er Alfaz del Pi – med strandkommunen Albir – et velfungerende samfunn med internasjonalt tilsnitt langt over det som er normalt med tanke på byens størrelse. Folk fra 100 forskjellige nasjoner bor i dag i byen, som har over tjuedoblet sitt folketall på 60-70 år.
Den norske kolonien
Noe av det mest fascinerende med boka er kapitlet om den norske kolonien. Her kan vi lese om hvordan den norske skolen ble til og hvorfor den norske klubben ble etablert. Det ble bygd boliger i rekordtempo og gatene i Alfaz del Pi fikk norske navn.
All etablering gikk ikke helt etter boka, for man tok skarpe svinger i forhold til etablerte og ikke-etablerte sannheter, men slik blir det som oftest i en tid der pionerer/forretningsfolk kommer på banen og ønsker kjapp profitt på investert kapital.
Forfatterne kunne sikkert ha boret mer i akkurat de mørke skyggene som oppstod rundt utviklingen av de norske urbanisasjonene, men det er helt greit at det blir utelatt i en bok av denne type. Kriminaljournalen får eventuelt ta seg av det i den grad foreldede saker har interesse.
Slitesterke bånd
Den dag i dag er det norske miljøet i Alfaz dl Pi et tyngdepunkt på Costa Blanca, selv om bildet er noe blassere og nyansert enn for noen år tilbake. Johan Galtung har fått egen fredspark i byen og ofrene på Utøya har fått sitt eget minnesmerke. Det er mange og slitesterke bånd mellom kommunen og det norske folk.
Forfatterne har med dette skrevet fem bøker om spanske forhold. Bøkene dekker ulike tidsepoker av spansk kultur og historie. Til sammen har professor Knut H. Aukrust og sakprosaforfatter Dorte Skulstad levert et godt stykke med arbeid.
Forvent ikke glanspapir og storslåtte fargebilder, men du får et seriøst historieskrift mellom to permer preget av byvåpenet til Alfaz del Pi, som er et pinjetre.
Boka gis ut på forlaget Novus.












