– Jeg har alltid flørtet litt med Sjømannskirken. Jeg har veldig sans for “kjerka”, sier Anita Dalehavn.
I januar ble “flørten” til ansettelse som prest i Sjømannskirken i Torrevieja.
AV KNUT JOHANNESEN
54-åringen kom fra stilling som prost i Sør-Gudbrandsdal. Før det var hun sokneprest på Lillehammer der hun også var bosatt med mannen Knut Laasbye.
Hvorfor Torrevieja – eller nærmere bestemt La Siesta – ble neste stopp, forklarer hun slik:
– Jeg hadde lyst til å jobbe med folkekirken i utlandet. “Kjerka” har en tydelig profil som jeg har veldig sans for. Den har en viktig misjon i å skape samhold, påpeker hun.
Sjømannskirkene er åpne og inkluderende; en møteplass for alle; ikke bare de som bekjenner seg til troen.
– For meg er Sjømannskirken virkelig “den hellige alminnelige kirke” som er opptatt av å favne hele mennesket. Nettopp det “alminnelige” er så viktig.
– Det samme i Norge, men…
– Vi gjør vel ikke ting mye annerledes i Norge, men problemet der er at folk kommer jo ikke!
Terskelen er nok lavere her. Kirken representerer så mye mer i Norge; på godt og vondt, mener Dalehavn.
– Her møtes alle på like fot, påpeker hun.
Under innsettelsen preket hun om tro, håp og engasjement.
Det har hun allerede opplevd i fullt monn i sin nye jobb.
– Engasjementet er stort både blant ansatte og frivillige. Varierte oppgaver og mye gøy. Jeg er imponert over bredden i arbeidet som legges ned, medgir hun.
Naturlig redsel
Pandemien har gjort det litt mer krevende i forhold til endel av de tradisjonelle aktiviteter og det er naturlig nok færre folk å henvende seg til.
– Det som har skjedd er nytt for oss alle. Koronaen gjør noe med oss. Ting blir nok aldri som før, tror hun.
– Under nedstengingen drev vi oppsøkende virksomhet på telefon til de som hadde behov for en prat. Det har heldigvis lettet noe, men vi sliter med å få 20 på gudstjenesten nå mot 150-200 på en alminnelig søndag tidligere. Endel har reist hjem mens andre holder seg hjemme.
– Hva er “kjerkas” viktigste rolle i disse vanskelige tider?
– Å være den gode møteplassen for folk. Vi forstår at mange er nølende. Det er naturlig å være redd, men vi skal ikke la redselen styre oss.
– Altså slik Donald Trump fastslår…?
– Vi skal holde sammen og gjøre kloke valg. Føler vel kanskje ikke at Trump gjør det hele tiden..
Nok å gjøre
Om en del aktiviteter har blitt avlyst, er det fortsatt nok å gjøre.
Og det stunder jo mot jul selv om vi fortsatt kan glede oss over sommervarme etter norsk standard.
– Julemessa er jo stor i alle Sjømannskirker. Her er det omlag 2000 innom har jeg latt meg fortelle. Nå har vi delt opp årets messe til de to første helgene i november for å holde oss til restriksjonene. Vi håper og tror på god oppslutning selv med endringene, sier hun.
De planlagte kulturaktiviteter med artister som Ytre Suløen og Trond Granlund Band, men har ført til at kontakt er opprettet med lokale aktører.
– Vi får besøk av vokalgruppen Sette Voci og senere en strykekvartett fra Torreviejas symfoniorkester. Det er positivt at vi knytter kontakt med lokale artister og kunstnere, synes hun.
Lørdagsgrøten
Høstprogrammet settes opp for to måneder av gangen mot halvårlig tidligere. Til glede for mange er lørdagsgrøten tilbake mens onsdagenes kaffe, vafler og andre godsaker, skal det mer enn en korona til for å stoppe. Barne- og ungdomsarbeidet er også i full sving. Quizen er oppe og går og i tillegg jobbes det digitalt.
Under vårt besøk i La Siesta en varm oktoberdag var de ivrige damene i arbeidsgruppa i full gang med å forberede julemessa. Flotte gensere, sokker, løpere og tøfler i skjønn forening skapt med hjertelag og et smil om munnen.
Den ferske sjømannsprest og daglige leder er også i gang med å planlegge julehøytiden så smått.
– Vi har blitt veldig godt mottatt her nede. Så vi gleder oss til den første juli i et fremmed land. Snøtunge grantrær og kuldegrader byttet ut med sol og palmer. Det blir spennende, avslutter Anita Dalehavn.
