Costa del Sol har alt og mye mer, det er ikke uten grunn at Costa del Sol seiler opp som spanias mest populære turistdestinasjon. Når du vil ha noe annet enn sol og strand kan du sette deg i bilen og kjøre til fantastiske små steder som setter fotavtrykk i minneboken din for alltid. Som ellers i Spania finnes det små hvite landsbyer, unike perler, eller oaser om man vil. Et av disse vakre stedene heter Casares.
Vi satte oss i bilen med utgangspunkt fra Marbella en søndagsformiddag. Retning sør, mot Gibraltar. På motorveien går det ganske radig, men vil man bruke tid også på veien dit så er kystveien et godt alternativ. Det er en fordel med en GPS eller kartleser på mobilen, for “alle veier fører ikke til rom”, og Casares er en av de små landsbyene som har vært litt skjermet på grunn av sin beliggenhet. Faktisk så skryter innbyggerne i byen av at nettopp Casares var den eneste byen i Spania som Napoleon ikke klarte å erobre. Det samme gjaldt Franco. Om det skyldes innbyggernes ferdigheter i krigskunst eller at byen ligger delvis på en høyde, og den gang beskyttet av en festning eller slott som kronet toppen og kunne hanskes med de fleste som kom med annet enn vennligsinnede ærend vites ikke men de 3000 innbyggerne er uansett umåtelig stolte av historien sin.
Casares var ikke veldig vanskelig å finne, det må sies. Og for en åpenbaring, vi har besøkt mange av de små hvite landsbyene her på kysten men Casares var noe for seg selv. Det var noe med stemningen, de trange gatene, de små barene, borgen på toppen, folkene… Dette er landsbyen du bare må besøke for å virkelig få den spanske stemningen inn i hovedpulsåren. Vi prøvde først å kjøre inn og opp i landsbyen, ikke gjør dette! Gatene er svært trange og du vil snart befinne deg i en situasjon hvor du verken kommer deg frem eller tilbake. Parker i begynnelsen av byen og ta apostlenes hester fatt. Byen er ikke kjempestor, så du trenger ikke være bekymret for gnagsår eller utmattelse.
Å si at Casares er vakker er en underdrivelse. De fleste av de hvite landsbyene er vakre, men det er noe veldig spesielt med synet av Casares som får den besøkende til å parkere bilen og bare stirre eller knipse bilder i hytt og pine. Det er vanskelig å tro at denne fortryllende, typiske spanske landsbyen er bare en liten kjøretur fra kjas og mas på kysten, og har på en eller annen måte lyktes i å unngå turbuss-ruten med masseturismen.
Utenfor byen finns det masse muligheter for turer da det er turstier/dyretråkk rundt hele. Det blir også arrangert en pilgrimsvandring i mai hvert år “Virgin de Rosario del Campo”. En fremstilling av Virgin Rosario blir båret fra San Sebastian kirken 11 km til Rosario del Campo på den andre siden av elven Genal.
Inne i byen finnes små typiske barer og restauranter, butikker, museum, små torg, og selvfølgelig ruinene av det arabiske slottet på toppen. Her kan man faktisk bestille guidet klatring fra toppen av borgen og rett ned i den svimlende avgrunnen.
Varmen gjør at forfriskninger er på sin plass, og like ved toppen av borgen fant vi en hyggelig sveitser utenfor en herlig liten restaurant med en brosteinbelagt sti utenfor som nok har bevitnet mangt og mye i de tusen år den har vært der. Christian hadde kalde øl og kunne fortelle mangt og mye om Casares, bare minutter etter at vi hadde fått våre små iskalde “canas” kom flere landsbybeboere til og praten gikk løst. Besøk “Christian´s Restaurant el Castillo når du er her, han lager mat fra bunn, ikke noe Toro-poser eller halvfabrikat her, godt øl og gode historier får du med.
Casares er kjent for sitt naturlandskap og dyreliv, spesiellt falker, griffer og ørner, og du kan se de sirkle rundt langt der oppe på himmelen før de styrter ned og snapper til seg hva de enn måtte av byttedyr. Majestetiske flotte dyr.
Besøk gjerne en av strendene nede i Manilva, på kysten nedenfor Casares når du drar derfra, vakkert og anderledes enn turiststrendene lenger oppe på kysten. Mat og drikke er i toppklasse og prisene noe lavere enn i Marbella.
Ha en god tur og en fantastisk opplevelse!
