Ordføreren gleder seg til 17. mai

På vei hjem etter ettermiddagsøkten på skolen. Her kan barna komme for å få hjelp til leksene, eller bare for å ha et sted å være.

 

«VELKOMMEN» står det på godt norsk og med store bokstaver ved en av innfartsveiene til det som skal være Spanias best bevarte middelalderby; Covarrubias. Over inngangen til El Ayuntamiento, byens rådhus, henger det spanske flagget – ved siden av det norske. Innenfor sitter ordføreren, Óscar Izcara, han har allerede satt en stor ring i kalenderen rundt 17. mai. Ordføreren gleder seg.

 

Av Rikke Iuell Printz

 

-Vi setter stor pris på tilknytningen vi har til Norge, sier han og smiler.

-For det første er vi stolte over å ha sarkofagen til en norsk middelalder-prinsesse her hos oss, og for det andre så er vi takknemlige for alle de norske turistene som kommer hit nettopp på grunn av Kristinas grav.

 

 

 

640 innbyggere

Covarrubias ligger i provinsen Burgos i Castilla y León i Nord-Spania. Byen har cirka 640 innbyggere og ble vennskapsby med Tønsberg som et resultat av at middelalder-prinsessen Kristina, datteren til Kong Håkon Håkonsson, reiste fra Tønsberg til Spania i 1257 for å bli giftet bort til en spansk prins. Hensikten var å knytte politiske bånd mellom de to landene.

Kristina døde i 1262, bare 28 år gammel. Graven hennes ble ved en tilfeldighet funnet i Covarrubias i 1958. Tønsberg og Covarrubias har etter dette, med økonomisk støtte fra både Norge og Spania, samarbeidet om å bygge St. Olavs-kapellet som Kristina ønsket seg i bryllupsgave av sin prins Felipe, et ønske han ikke rakk å oppfylle. Først i 2011 sto kapellet ferdig, ved enden av den 6 mil lange El Camino de San Olav som gå fra Burgos til Covarrubias.

 

 

Populær ordfører

Ved Plaza Mayor ligger det over tusen år gamle palasset til Fernando González som var konge i Castilla på 900-tallet. I dag er det byens rådhus, og herfra styrer altså Óscar Izcara sitt imperium. SPANIA I DAG har fått audiens hos den populære ordføreren som på tross av sin unge alder allerede har rukket å være byens overhode i 8 år.

–Vi har en enestående vakker by, og mye å vise frem til besøkende, sier han ubeskjedent.

Og vi er helt enige. Smale gater svinger seg i krinkelkrok mellom velholdte historiske bygninger; den vakre kirken Colegiate de San Cosme y San Damián som i tillegg til Kristinas sarkofag også inneholder et museum med diverse gamle malerier og skulpturer.

 

 

 

Vakkert landskap

Like bortenfor ligger det tusen år gamle vakttårnet Torreón de Fernán González med blant annet en stor samling av gamle våpen. Herfra har vi utsikt over elven Arlanzo og det vakre landskapet rundt byen. Ved den gamle byporten, som i dag blant annet huser turistkontoret, står ett av byens to gotiske kors fra det 16. århundre. Ellers består bebyggelsen av små, velholdte murhus, gamle bindingsverkshus, et par butikker, et apotek, barer og caféer.

 

Izcara forteller videre at det også kommer mange naturelskere til Covarrubias, enten til fots eller på sykkel.

-Så jeg bekymrer meg sjelden for at turistene skal svikte oss. Jeg er langt mer bekymret for fraflytting. Innbyggertallet har nå heldigvis stabilisert seg på cirka 600, men vi vil gjerne ha flere. Vi vil ikke lide samme skjebne som så mange andre små steder i Spania, sier han, med trykk på hver stavelse.

 

 

 

Stort fokus på barna

– Skal vi holde liv i byen vår må vi først og fremst tilrettelegge for våre egne barn og småbarnsforeldrene. Og vi må ha nok barn til å holde liv i skolen vår. Vi klarer det, men vi må jobbe for det, hele tiden. Oppskriften er å gjøre byen så attraktiv som mulig for de fastboende, både store og små. Barna står sentralt når vi planlegger for fremtiden! Og de færreste av dem er interessert i et gammelt palass eller et gotisk kors!

 

-I dag er vi cirka 50 personer som bruker store deler av fritiden på å stelle i stand aktiviteter for den oppvoksende generasjon. Og det skal ikke så mye til, bare å la barna få sove en natt i sovepose på skolen sammen med en voksen er et populært tiltak, men noen må holde i det! Vi er utrolig stolte av hva vi har fått til; kino én dag i uken, vi har hundekjøring og hestekjøring, «mountain-biking», sykkelløp og marsjer, konserter og opptredener. Når barna trives, så trives de voksne også. Slik får vi en levende by som gjør at vi kan håndtere turiststrømmen på en god måte. En vinn vinn situasjon!

 

Izcara smiler og gestikulerer, selv stiller han frivillig opp på skolen på ettermiddagen, dit kan barna gå for å få leksehjelp – eller bare et sted å være når det er uggent på utsiden.

 

 

 

Interessant å besøke Slottsfjellet

-Vi har naturligvis mye besøk av nordmenn, spesielt i forbindelse med Prinsesse Kristina-dagene i slutten av juli, forteller han.   -Da snakkes det nesten mer norsk enn spansk på barer og caféer. Dagene feires med prosesjoner og mange kulturelle innslag med både norske og spanske bidragsytere.

Men hovedbeskjeftigelsen til Izcara er altså å være ordfører. Hvis sykkelen hans står parkert ved inngangsdøren til det gamle palasset, så vet folk at han er på kontoret. Da er det bare å komme innom hvis man har noe på hjertet. Her praktiseres stort sett den åpne dørs politikk.

 

 

 

Vært i Tønsberg

-Har du vært i Tønsberg?

-Ja da, i alt fem ganger. En flott by!  Spesielt interessant var det å se Slottsfjellet. Et vakkert sted for en prinsesse å vokse opp!

-Og jeg har selvfølgelig vært på reiselivsmessen i Lillestrøm. Men vi har et stramt budsjett, tilføyer han, -så vi forsøker å redusere reisevirksomheten.

 

-Kan du snakke norsk?

Han nikker.

-Litt. På grunn av våre nære relasjoner til Norge så markerer vi 17. mai. Sist år var jeg i Alfaz del Pi som ligger i Alicante-regionen sør-øst i Spania, et sted hvor det bor mange nordmenn, og hvor 17.-mai er en stor fest-dag. Jeg stilte opp og trykket alle de norske jeg så i hånden og sa «gratulerer med dagen». På norsk, altså.

 

www.covarrubias.es

www.caminodesanolav.es