-Hvis vi retter blikket litt utenfor de misforståtte ytringene, så er det ingen tvil om at trygdeeksport er en utfordring for Norge, skriver ansvarlig redaktør i SPANIA I DAG, Jon Henriksen.
SPANIA I DAG fortalte at Nav sendte 783 millioner kroner til folk som er bosatt i Spania i 2018. Med den opplysningen i det offentlige rom, så eksploderte det på sosiale medier. All verdens forutinntatte holdninger og beskyldinger kom til overflaten.
Det er altså på sin plass med ytterligere informasjon og nyansering av bildet. Vi håper det hjelper, men er usikker siden enkelte verken vil eller kan forstå helheten.
Totalt ble det utbetalt 7,2 milliarder kroner fra Nav til mennesker som er bosatt i utlandet. 783 millioner av dette beløpet gikk altså til Spania. Som vi skrev i artikkelen, basert på meldingen fra Nav, gikk 4,4 milliarder til alderspensjon og 1,6 milliarder kroner til uføretrygd. Vi la også til at kun 1,65 prosent av de samlede utbetalingene fra Nav i 2018 gikk til personer bosatt utenfor landets grenser.
Med dette som bakteppe, blir det rimelig galt å hevde at SPANIA I DAG fordreier virkeligheten og insinuerer at mottakerne ikke fortjener Nav-pengene. Det blir heller ikke bedre av at noen også mener at Nav er for slepphendte når de sender såpass store beløp ut av landet.
Realiteten er altså at majoriteten av pengene som Nav sender til personer i Spania, og andre land, er alderspensjoner og uføretrygd. Begge deler opptjent etter arbeid og bosetting i Norge. Det er ikke det minste galt med det. Pengene fortjener man uansett om bostedsadressen er Spania, Sverige, Thailand eller Norge. Hvor den enkelte velger å bosette seg har ingen noe med. Det at valget for mange faller på Spania forstår vi godt. Her er det stabilt og godt klima, god mat og drikke, hyggelige mennesker og lavere prisnivå. Folk får mer for hver norske krone og kan lever et bedre liv enn i for eksempel Norge.
“Hvor den enkelte bosetter seg
har ingen noe med”
Hvis vi retter blikket litt utenfor de misforståtte ytringene om akkurat dette, er det likevel ingen tvil om at trygdeeksport byr på enkelte utfordringer for Norge. Da snakker vi altså ikke om alderspensjoner og uføretrygd, men sykepenger og andre velferdsytelser.
Det må understrekes at i en stadig mer globalisert verden er dette temaet utfordrende. Norge må på den ene siden forholde seg til nasjonal lovgivning, EØS-avtalen og andre bilaterale avtaler. Norge kan ikke gjøresom de selv vil og ønsker. Regjeringen har imidlertid et ansvar med å følge opp med å gjøre situasjonen mest mulig bærekraftig for landets del. Det har da også Erna Solberg & Co gjort. Det er nemlig utarbeidet en Stortingsmelding om eksport av norske velferdsytelser. Allerede i 2011 kom Velferds- og migrasjonsutvalget med synspunkter om temaet.
I Stortingsmeldingen fastslås det at ønsket om å begrense eller eventuelt stanse trygdeeksport ikke gjelder folketrygdens pensjoner og uføretrygd. Det dreier seg altså som helt andre ytelser, som sykepenger, barnetrygd, dagpenger og kontantstøtte. Naturlig nok.
Det er foretatt beregninger som viser at full norsk kontantstøtte og barnetrygd utgjør 15,8 prosent av en gjennomsnittlig norsk årslønn. Tar du med deg disse ytelsene til for eksempel Polen og Litauen er tallene henholdsvis 95,8 prosent og 122,3 prosent.
Her er vi ved sakens kjerne og det er derfor dette som må diskuteres. Oppgulpene som vises på nettet, blir en avsporing av debatten og har intet med realiteten å gjøre.
Om Norge makter å stoppe trygdeeksporten er imidlertid heller tvilsomt. Handlingsrommet er svært begrenset på grunn av de folkerettslige forpliktelsene som ligger fast. Uansett har alderspensjonister og uføretrygde lite å frykte. De kan alle leve sine gode liv i utlandet med velfortjente penger fra Nav.
