-Vekslingen mellom sommertid og vintertid er et fenomen der behovet ikke lenger er tilstede, skriver ansvarlig redaktør i SPANIA I DAG, Jon Henriksen i denne kommentarartikkelen.
Forrige uke stilte vi klokka en time frem. Det var klart for sommertid igjen. Ordningen blir etter all sannsynlighet skrotet i 2021. Det gjør ingen ting. Behovet for dette noe spesielle fenomenet er ikke lenger tilstede.
EU-parlamentet har innstilt overfor EU-kommisjonen et forslag om å avslutte vekslingen mellom sommertid og vintertid. Fra 2021 vil altså vekslingen opphøre, men det blir opp til hvert enkelt medlemsland om man skal benytte seg av sommertid eller vintertid. Medlemslandene må gi beskjed om hvilken tid de bestemmer seg for innen 1. april 2020.
Allerede i 1784 lanserte Benjamin Franklin ideen om å stille klokka to ganger i året, men gjennomslaget kom ikke før under den første verdenskrig. I april 1916 innførte den tyske keiser Vilhelm II sommertid. Han ønsket å spare drivstoff ved å redusere kunstig lys om kvelden.
Keiser Vilhelm II oppnådde suksess. Det tyske samfunnet sparte på strømmen, som igjen kunne brukes i krigsinnsats. Erter hvert fulgte andre land etter, så den tyske fordelen ble gradvis utlignet.
Rett etter den første verdenskrig, valgte mange land å droppe sommertiden. Senere har dette med å stille klokke frem og tilbake to ganger i året kommet og gått. I det moderne samfunnet har sommertid ingen reell funksjon, slik den for eksempel har under en krig. I USA er det beregnet at landet sparer 0,03 prosent energi på å stille klokka.
“EU-vedtaket er overmodent
for å bli gjennomført”
Det er altså marginalt å spare på å stille klokka frem og tilbake, men vekslingen har andre konsekvenser. De fleste er negative.
Søvnforskere mener bestemt at våre kognitive egenskaper påvirkes av at klokka stilles en time frem, slik vi gjorde natt til søndag 31. mars. En time mindre søvn påvirker hukommelse og konsentrasjon. Vi blir også mer impulsive.
Vi fester dessverre ikke så stor lit til forskernes resultater, som også hevder at faren for hjerteinfarkt øker og at det blir flere trafikkulykker av klokkevekslingen, men vi vet med sikkerhet at små barn reagerer. Det samme gjør husdyr, som kommer i en såkalt melkeskvis.
Det vesle klokkeskiftet er altså en belastning på kroppen. Stor eller liten er sikkert individuelt. Mange av våre klokker stiller seg selv, så rent praktisk er jobben mindre enn tidligere. Likevel føles det hele som plunder og heft. Det føles som at EU-vedtaket slik sett er overmodent for å bli gjennomført.
Spenningsmomentet er hva land som Norge faller ned på at beslutning. «Tidsminister» Torbjørn Røe Isaksen er pragmatisk og sier at det må være klokest å følge flertallet av EU. Blir det permanent sommertid så vil vi få lysere sommerkvelder, men til gjengjeld vil det bli svært mørkt om morgenen i vinterhalvåret. Uansett vil de fleste av oss takle situasjonen utmerket.
