Øyvind ved sarkofagen til Prinsesse Kristina som ble født i Norge i 1232.
Vi sitter sammen med Øyvind Fossan og hans samboer Kari Renberg på en fortauskafé i Covarrubias, en liten spansk landsby med cirka 600 sjeler som ligger noen mil syd for Burgos i Castilla y Leon i Nord-Spania. Det er vinter og tidlig på dagen, men sola varmer behagelig i ryggen. På bordet foran oss står tre små kopper café cortado, en spansk kaffedrikk som består av kruttsterk kaffe og varm melk i forholdet 1:1. Og som av mange spanjoler blir sett på som en nødvendighet for å få en god start på dagen.
Av Rikke Iuell Printz
Det er ingen tilfeldighet at det nettopp ble Covarrubias som Kari og Øyvind bosatte seg i. Det er her den norske middelalderprinsessen Kristina fra Tunsberg ligger gravlagt, og det er interessen for henne som fikk de to til å skifte adresse i 2011. Den vakre landsbyen er en av Spanias best bevarte middelalderbyer og et populært turistmål.
Øyvind og Kari ved statuen av prinsesse Kristina.
Prinsesse Kristina.
Prinsesse Kristina, født i 1234, er datter av Kong Håkon Håkonsson som regjerte i et stort og mektig Norge fra 1217 til 1263. 24 år gammel ble Kristina giftet bort til den spanske prinsen Felipe, bror til Kong Alfonso X, konge av Castilla, som var et av de mektigste kongedømmene i Spana. Hensikten var å knytte politiske bånd mellom de to landene. Bare fire år senere dør Kristina, uvisst av hvilken grunn. Sarkofagen med det delvis mumifiserte like ble, ved en ren tilfeldighet, funnet i Covarrubias i 1953.
Prinsesse Kristinas ønske er endelig oppfylt, Sant Olavs Kapell – og det 27,7 meter høye klokketårnet er en realitet, mye takket være Øyvin Fossan.
Kristina skal ha vært en gudfryktig og sterkt religiøs kvinne, og ifølge Håkon Håkonssons saga, skrevet av islendingen Sturla Tordsson, skal Kristina like etter bryllupet ha fått sin ektemann til å love å bygge en kirke til ære for Olav den Hellige. Men det skulle gå mange hundre år før Kristinas ønske ble oppfylt. Og da med Øyvind Fossan som en av pådriverne.
Sarkofagen til Kristina står i denne vakre klosterkirken i Covarrbuias, Colegiata de San Cosme y San Damián.
Øyvind blir ”spanskofil”…
Øyvind slet sine barnesko i Bergen. Han drev med aktiviteter som gutter flest, men ble tidlig interessert i språk, noe han takker sine inspirerende lærere for.
-Etter videregående skole tok jeg spansk mellomfag og dro til Spania for å perfeksjonere mine språkkunnskaper. Jeg giftet meg med en spansk dame og begynte å undervise spanjoler i engelsk, som privatlærer. Det å komme over dørterskelen til de spanske hjem var et godt utgangspunkt for å bli bedre kjent med det spanske samfunnet.
Statuen av prinsessen fra Tønsberg.
Etter hvert fikk han også jobb i det Spansk-Norske Handelskammeret som jobber for å fremme handelssamarbeidet mellom de to landene. Dette var på slutten av 1990-årene, en tid som fremdeles var preget av optimisme og stor tro på fremtiden etter at både Expo og Sommer OL ble lagt til henholdsvis Sevilla og Barcelona i 1992.
–En spennende tid, reflekterer han. Under hele sin tid i Spania har han jobbet som selvstendig næringsdrivende tolk og oversetter.
Sant Olavs Kapell ligger i Valle de Lobos (Ulvedalen) et par km øst for Covarrubias. Det er godt skiltet og lett å finne.
Initiativtaker.
Øyvind forteller at det skal ha vært den spanske historikeren Vicente Almazán, som under et foredrag kunne fortelle at prinsesse Kristinas ønske om en norsk kirke i Spania aldri var blitt oppfylt. Han var spesialist på nordisk middelalderhistorie og hadde oversatt til spansk deler av sagen som omhandlet datteren til den mektige Håkon Håkonsson som ble giftet bort til den spanske prinsen Felipe i 1258. Almazán hadde undersøkt saken og kunne konstatere at en slik kirke ikke fantes.
På Rådhuset i Covarrubias henger det spanske flagget – og det norske.
Det første prosjektet for Prinsesse Kristina-stiftelsen ble lagt frem av Øyvind i år 2.000, og han ble samtidig valgt inn som formann. Formålet med stiftelsen var først og fremst å få bygget kirken som Kristina hadde ønsket seg.
-Jeg var leder for stiftelsen i 10 år, forteller han, -like frem til finansieringen praktisk talt var i havn. Siden har jeg vært viseformann.
I 2006 flyttet Øyvind til Burgos etter å ha blitt skilt fra sin spanske kone. Og den språkmektige, og også historisk interesserte mannen fortsatte derfra sin virksomhet i tillegg til arbeidet med Prinsesse Kristina-stiftelsen.
Han blir fjern i blikket og smiler litt.
-Planene var mange, retningslinjer ble trukket opp og entusiasmen var stor. Det var bare én ting som manglet, nemlig penger!
Norske bidragsytere.
En større innsamlingsaksjon ble igangsatt, blant de norske bidragsyterne kan neves Hordaland Fylkeskommune, Tønsberg Kommune, Hydro, Yara, Det norske Veritas, Elopak og Tune Eureka. I 2003 ble det utlyst en konkurranse på arkitekthøyskolene i Oslo og Valladolid der hensikten var å få inn gode forslag til hvordan St. Olavs Kapell skulle bli seende ut.
Det ble gitt få føringer, men i vurderingen ble det lagt vekt på at bygningen skulle være representativ for vår tid. Ønsket var også at kirken skulle vigsles i økumenisk ånd slik at både katolikker og protestanter kunne benytte den. Videre skulle den kunne brukes som både kirke og kulturrom, og ha en god utnyttelse av både inne- og utearealet.
Det skulle ta nærmere 10 år å få samlet inn nok penger til å gjennomføre det enestående prosjektet.
Covarrubias er en av Spanias beste bevarte middelalderbyer, og er et populært turistmål.
Kristinas ønske blir oppfylt.
Resultatet er blitt en bygning som ingen stiller seg likegyldig til. Fra utsiden ser kapellet lukket og mørkt ut, med et tak som minner mest om et skjold. På innsiden har de dyktige arkitektene på en mesterlig måte fått flettet inn historien om både Olav den hellige, Prinsesse Kristina og Prins Felipe. Bak kapellet er det satt opp et klokketårn på 29.7 meter, høyden er valgt med tanke på Olsok 29/7. Bygningen ligger vakker til innerst i Valle de los Lobos (Ulvedalen), et par km øst for Covarrubias. Kapellet ble offisielt åpnet av Kulturminister Anniken Huitfeldt 19. september 2011, og I årene etter har det vært avviklet diverse kulturarrangement hvor nordmenn har vært sterkt medvirkende.
Kari og Øyvind.
I mellomtiden traff Øyvind og Kari hverandre på en reise i Prinsesse Kristinas fotspor i samarbeid med journalist og tidligere NRK-medarbeider Brita Blomquist. Kari er Oslo-jente, er utdannet dekoratør og skriver bøker. De deler den samme genuine interessen for spansk historie, kultur og natur. Og bidrar begge sterkt i lokalsamfunnet.
Kari forteller at selv om hun fortsatt er bosatt i Oslo synes hun alltid det er deilig og komme tilbake hit. Hun har i år, som tidligere år, hatt ansvaret for å sørge for juletreet som er med på det årlige julemarkedet som arrangeres av Covarrbuias’ håndverkere. – Selve treet er bare en nettingkjegle, forteller hun, men dekorasjonen er hentet fra skogene rundt landsbyen. Der har jeg også funnet materialer til hjertet som henger over sarkofagen til Prinsesse Kristina.
-Covarrubias er et spennende turistmål, spesielt for nordmenn, understreker Øyvind. Han stiller ofte opp når det kommer nordmenn på besøk og deler gledelig sin kunnskap om Spania, Covarrubias og den norske prinsessen. Og innbyggerne i landsbyen setter pris på det tette forholdet med Norge, over inngangsdøren til rådhuset henger det spanske flagget – og det norske.
Kongelig Norsk Fortjenesteorden.
-Det har alltid vært oversettelse og tolking som har vært min jobb, men det har vært veldig interessant å lede dette prosjektet og se det bli en realitet, forteller Øyvind. I 2014 ble han tildelt av Kong Harald Kongelig Norsk Fortjenesteorden for sitt arbeid med å fremme norsk kultur i Spania.
-Har du noen gang vurdert å flytte tilbakke til Norge?
Han rister på hodet.
-Men i disse dager bruker jeg mentalt mye tid i Nordmarka sammen med Andreas Doppler, Erlend Loes romanfigur som flytter ut i skogen og bor i et telt, forteller Øyvind smilende. Jeg oversetter boken til spansk sammen med min kollega Cristina Gomez, og koser meg stort sammen med den litt spesielle hovedpersonen.
http://www.fundacionprincesakristina.com/no/
