Etter Pushwagners død har den Costa Blanca-bosatte fotografen Freddy Larsen opplevd en stor etterspørsel etter hans portrettbilder av den norske kunstneren.
Freddy Larsen begynte med fotografering da han var 14 år og hobbyen ble raskt en livsstil og et profesjonelt virke. I sitt 130 kvadratmeter fotostudio og -verksted i Calle Colon, beliggende midt i gamlebyen i Villajoyosa, eksperimenterer han ivrig med en lang rekke eldre trykke-teknikker man kun leser om i bøker.
Leica-magasinet, det eldste og mest prestisjefylte tidsskriftet for fotografier, har de siste årene laget flere artikler om Freddy Larsen og derigjennom åpnet mange dører for den tidligere reklamefotografen fra Kristiansand.
-Dette var fantastisk og fikk virkelig ballen til å rulle for meg. Blant annet kalte de meg for ¨the architectural Eye of photographers¨. Det har vært fantastisk moro. Nå er det i tillegg stor etterspørsel etter Pushwagner-bilder, og prisen på portrettbilder av ham har bare gått gjennom taket.
Komposisjon er alfa og omega
Før Larsen flyttet til Villajoyosa bodde han seks år i Barcelona. I den katalanske hovedstaden fikk han anledning til å fokusere han på sin lidenskap for å fotografere arkitektur.
-Jeg seilte faktisk en stor seilbåt helt fra Norge til Barcelona, og i den bodde jeg i samtlige av de seks årene jeg tilbrakte i Katalonia. Det er alfa og omega å forsøke å forenkle ting. Når man er ute og fotograferer så er det å lære å komponere riktig veldig viktig. Det handler om komposisjon av informasjonen og at du må forsøke å forenkle informasjonen i bildet, forklarer Freddy Larsen.
Den etablerte norske fotografen deltok med flere av sine fotografier under høstens Spansk-norske dager i Alfaz del Pi. På fellesutstillingen deltok også Jarl Goli, Lise Flöistad og Pedro Delso.
-Galleriet i Casa de cultura er ikke noe vanlig utstillingslokale, men utstillingen ble grei nok. Men du vet, jeg er jo veldig opptatt av det estetiske, vi var veldig låst fordi vi har disse sporene. Jeg er jeg sånn tålelig fornøyd med min del og syntes forøvrig det er veldig moro å få lov til å stille ut her i Alfaz del Pi, sier Larsen og understreker at det faktisk var aller første gang han stilte ut fotografier i byen.

De gamle teknikkene for fremkalling av fotografier er noe Freddy Larsen ønsker å gi andre kunnskap om.
Å stille ut bildene sine for publikum fristet til gjentakelse for den etablerte norske fotografen. Larsen ble riktignok ikke profesjonell fotograf før han ble 29 år.
-Det blir nok flere utstillinger framover. Jeg holder på å planlegge noen, men jeg vil ikke gå ut med informasjon om dette ennå.
Larsen har hovedsakelig tatt bilder i sort-hvitt de siste årene. Nå eksperimenterer han også med fargebilder.
-Du vet, nå du jobber med farger så er det faktisk ganske vanskelig. Fordi det er så mange ting som skal stemme. Bare det å lage ett eneste bilde tar meg faktisk en ukes tid, forklarer han.
Dette er også en av grunnene til at Freddy Larsen nå ønsker å lage større bilder.
-Dersom jeg skal få betalt for alt arbeidet som er lagt ned i dette små-format bildet ville prisen vårt høyere enn det noen hadde ønsket å betale. Men, dersom jeg hadde fått laget det større så ville kanskje noen betalt 30-40.000 kroner for det
Freddy Larsen jobber med forskjellige eldre prosesser som platinum print innenfor fotografi. Alt Larsen har lært om fotografi har kommet via bøker han har lånt på folkebiblioteket.
-Jeg benytter en vanvittig spesiell teknikk som heter platinum paladium. De siste årene begynner disse tingene å bli stadig mer kjent, og det er også skrevet noen bøker om emnet, men dette har ikke en gang de mest hardbarkede fotografene hørt om. Dette er jo kjemi og bruk av en haug med forskjellige kjemikalier. Noe av det er forholdsvis farlig, så av og til må jeg stå med maske på.
Kunnskapen om de gamle teknikkene for fremkalling av fotografier ønsker Larsen å gi til andre.
-Jeg starter nå opp med kursvirksomhet for å lære bort alt det jeg holder på med. Jeg har akkurat fylt 60 år og følte, kanskje for et års tid siden, at nå har jeg masse erfaring og at jeg liker å lære bort tingene mine. Det skal være veldig intimt, med kanskje to-tre elever, på hvert kurs. Det er klart at du lærer ikke alt dette på tre dager, men du kan få et innblikk og en følelse av hvordan det er å jobbe med alle disse kjemikalene. Og, ikke minst, hvordan det er å skape et bilde.









