Av Nils P. Lie-Gjeseth, Viserektor
Barn og unge mobbes på nett. Tall fra 2018 viser at 28% av barn mellom 9 og 18 år har blitt mobbet på nett. 38% av samme aldersgruppe sier at de har blitt utestengt i en eller annen form på nettet. En undersøkelse gjort av Medietilsynet viser også at færre barn og unge forteller om negative opplevelser, og der igjen forteller færre gutter enn jenter.
Det er lettere å mobbe noen på nett enn å gjøre det ansikt til ansikt: Du ser ikke den du mobber, og du merker ikke reaksjonene til mobbeofferet. Du kan mobbe hele døgnet uavhengig av hvor du befinner deg. Nettmobbing er også vanskeligere å oppdage for andre, og færre sier fra at de har blitt mobba på nett enn annen type mobbing. Snapchat, instagram og ulike chatte-kanaler er de fremste mobbearenaene på nett.
En ny tendens er også at flere gutter enn jenter utsettes for mobbing. Likeledes ser forskerne en sammenheng mellom nettmobbing og selvmord blant unge, og organisasjonen “EU kids online” kan gjennom en europeisk undersøkelse slå fast at Norge topper statistikken her – i negativ forstand. Til dels betydelig over snittet i Europa. Universitetet i Oslo har sett på tallene og kan ikke forklare hvorfor Norge topper denne statistikken bortsett fra at “…– Norske barn bruker nettet mye. Og forskningen viser at de som mobber, ofte blir mobbet selv.”.
Barnas forbilder
Barns forbilder er foreldre og andre voksne. Datatilsynets portal “slettmeg.no” kan vise til at halvparten av alle henvendelser om nettmobbing kommer fra voksne over 35 år, hver femte melding kommer fra personer over 46 år. De som skal være forbilder, formidle holdninger og verdier og rettlede de unge er altså selv mobbere. Mange av dem. Mens flere av riksavisene i Norge har måttet slette kommentarfeltene på grunn av kontinuerlig arbeid med å slette direkte hatefulle ytringer, har mange i “den eldre generasjonen” flyttet mobbingen over på sosiale plattformer som bl.a. facebook. Så mens skolen i stor grad har blitt en trygg arena der mobbing tas alvorlig og tiltak settes i verk ved behov, har mange av rollemodellene i samfunnet sviktet og blitt en arena for opplæring i utestengelse og trakassering. Mange voksne, men på langt nær flertallet. De fleste voksne har heldigvis en reflektert måte å forholde seg til andre mennesker på. Dette er viktig å understreke.
Hva er mobbing – hva er ikke ?
Ironi og sarkasme er ikke mobbing. Tradisjonen med å “utsette” kjente personer for denne typen humor har lang tradisjon – også i Norge. I nyere tid husker vi kanskje Henrik Scheele harselering på 1980-tallet over datidens politikere, vi kan nevne O.J. (Otto Jespersen) og trekløveret Harald Eia, Bård Tufte Johansen og Atle Antonsen. Ingen av dem drev eller driver mobbing. Politikere og folk i høye posisjoner må i mye større grad tåle ironi og sarkasme enn “vanlige” folk.
Politisk kunst som Kjartan Slettemarks Vietnambilde, eller dagens taggerbilde fra Bergen der Sylvi Listhaug henger på korset, er heller ikke mobbing selv om mange ikke liker hverken uttrykksmåten eller budskapet. Målet er å skape debatt, og noen greier det.
Ei foreldregruppe på facebook derimot, der ikke alle foreldre er invitert til å delta er derimot utestengelse og mobbing. Og hva lærer barna gjennom slike handlinger?
Og dessverre mer ekstremt: Når det lages facebookgrupper med navn som “vi som hater Arbeiderpartiet”, sauser sammen konspirasjonsteorier om at AP ønsker et “Eurabia” der AUF/AP islamiserer Norge og står i ledtog med fremmede makter, må dette karakteriseres som både hat og trakassering. AP-konspirasjonsteoriene oppsto i mellomkrigstida med utgangspunkt i NS og er i så måte ikke avhengig av en Behring-Breivik for å yngle videre. Dessverre er teoriene levende i dag også. I 2018 i Norge!
Å være meningsmotstander, og å uttrykke dette, kan gjøres uten hatefulle ytringer. I alle fall hvis man ønsker et samfunn der barn, unge og voksne respekterer hverandre og der mobbingen avtar.
