-Det er fascinerende det er så mange nordmenn på Costa Blanca at man får et tverrsnitt av hele den norske befolkningen, sier sjømannspresten Dag Magnus Hopstock Havgar.
Bibelen er det første feministiske skrift, sier sjømannsprest Dag Magnus Hopstock Havgar i Torrevieja til SPANIA I DAG. Som både historiker og teolog har Dag Magnus Hopstock Havgar et levende engasjement bibelen og ulike kristne tolkningsspørsmål.
-Når den siste oversettelsen kom av Bibelen var det slik at mange uttrykte at de foretrakk den gamle måten, og det er forståelig. Men, mange ganger kan en oversettelse hjelpe en til å komme nærmere slik det egentlig var. Dermed kommer vi inn på en masse tolkningsspørsmål. Slik det jo også er med lovverk. Hadde alt vært glassklart så hadde det ikke vært behov for jurister eller teologer. Vi teologer har som oppgave å skulle fortolke tekstene på vegne av resten. Det blir mye huskestue, men det er det som gjør denne jobben så spennede, sier Dag Magnus
Dag Magnus begynner så å tygge på ordet ¨egentlig.¨
-Når jeg sier egentlig, så mener jeg tekstens opprinnelige form og sammenheng. Ta for eksempel noe så essensielt i kristen tro som at Jesus stod opp fra de døde. Hvem er de første vitnene? Jo, de var alle kvinner – som på antikkens tid ikke en gang kunne brukes som vitner i en rettsak. Deres stemme ikke var gyldig. En slik ting tyder på en enorm sprengkraft når det gjelder hvordan evangeliet er fremstilt.
-Var bibelen således det første feministiske skriftverket?
-Mange vil jo hevde det, og det er det som gjør tolkning så spennende. Innenfor kirkelig diskusjon handler like mye om teologi ,som det handler om at noen er gammeldagse og noen er progressive. Tolkning kan faktisk vise at det ligger masse progressivt i teksten selv. Det er ikke kun et forsøke på å modernisere oss eller bli mer tidsriktige. Det kan faktisk vise seg at dersom vi evner å gå tilbake og feirer500 års jubileet til reformasjonen, som ikke kun var et opprør mot makten – men handlet om å grave seg tilbake i henhold til en romantiserende originalitets-tankegangen om at det en gang var noe som var edlere, renere og mer opprinnelig. I kristen tro har alt vært mikset opp hele tiden, men du kan grave deg tilbake for å gjenoppdage ting som har kan ha sprengkraft fordi ting har blitt sementert. Dette er veldig spennende og det som gjør at jeg synes teologi til et så spennende fag. Det favner jo alt.
-Hva er med religioner som fanger slik?
-Mange opplever nok at de må tro på noe som er større enn en selv. Mange har også en tanke om døden, som man aldri kommer utenom. Er det bare dette eller er det noe mer? For min del tenker jeg litt motsatt, og litt slik som filosofen Pascual. Jeg lever bedre ved å ta feil dersom det ikke er noe liv etter døden, enn at det ikke skulle være noe og jeg har rett. For meg er det helt avgjørende at man ikke abdiserer hodet ved å tro. Det må på en måte være motsatt, at man skjerper sansen og intellektet.
-Hva tenker du da om trosopplæring blant barn, som fortsatt ikke har utviklet sin kritiske sans?
-Det er klart at alle lever opp i en kontekst med tradisjoner og kontakt og rammer – de gode minnene og kultur. Det er en særnorsk forestilling om at noe er nøytralt. Ingen ting er nøytralt og alt er standpunkter, men det er forskjell på indoktrinering og det å skape læringsrom. Ellers kunne man jo ikke bedrive pedagogikk, man må jo kunne si noe om noe – uten å begå overgrep av den grunn. En ting er jo at det er en kunnskaps-side og en kultur-side med kontekst og sammenheng og røtter. Det spennende er jo at trosopplæring handler om noe som er livsbyggende og kulturskapende.
Hopstock Havgar hevder at Sjømannskirken ikke ønsker å være en ghetto-forsterker.
Sjømannpresten forteller at det er mange ulike kristne trosretninger som møtes i Sjømannskirken i Torrevieja.
-Det er klart at dette er en spennende faktor. Her favner vi nok flere enn mange andre, og alt fra katolikker til pinsevenner kommer til Sjømannskirken. Sjømannskirken er i så måte et paradoks. Evangeliet er jo ikke norsk, så det er språket som er vår billett. Vi er til stede for nordmenn som et åndelig og kulturelt tilbud. Det er hverken i stedet for, eller bedre enn det spanske.
Hopstock Havgar hevder at Sjømannskirken ikke ønsker å være en ghetto-forsterker.
-Dersom du speiler det opp mot innvandringsdebatten i Norge, så er det lett å mistenkeliggjøre innvandrerne. Men, vi må også se på oss selv! Hva gjør folk når de flytter ut? Jo, de søker til sine egne. Det ligger jo ikke i sakens natur at dette er konspiratorisk, men snarere helt naturlig. Det handler og trygghet, og gjenkjennelighet.
Ifølge presten er vi nordmenn i egne øyne et lite folk som begynner å bli mer selvbevisste.
-Vi vil ha sol og varme og mange får bedre livskvalitet her. Det er kjempespennende og stadig billigere å reise til Spania. Noe som gjør Spania-reiser mer tilgjengelig for stadig flere. Samtidig er det forståelig og fint, men også et tankekors, at man kan leve helt norsk her. Det bør derfor ikke komme som en overraskelse at folk er engasjerte i sine egne ting, også når innvandrere kommer til Norge – som alle andre steder. Her i Torrevieja kan folk kjøpe geitost, kjøpe VG og se på norsk tv. De kan bare leve med Norge i hodet sitt, selv om de lever her ved Middelhavet. Det betyr ikke at de ikke liker Spania eller spanjoler. Spania har et helsevesen i verdensklassen som selvfølgelig nordmenn ønsker å bruke når det er behov for det. Dette er en ydmykhet som vi alle bør ha, og mange faktisk har.
Trønder i hjertet – østlending i hodet
Dag Magnus er prestesønn og familien flyttet ofte når han var barn. Dette er en tradisjon familiefaren har holdt i hevd gjennom sitt arbeid i Sjømannskirken.
-Det var en veldig kontrast å bo her i Torrevieja i forhold til Miami, hvor jeg var stasjonert tidligere. Når jeg var sjømannsprest i Miami bodde vi i en forstad med kun amerikanere og ungene våre er blitt amerikanere av dette. De var jo sjømannskirke-barn på søndagene og resten av uken var de amerikanere. I Miami hadde vi masse amerikanse venner i motsetning til i Torrevieja hvor jeg knapt har spanske venner siden man bor i disse enklavene hvor det utelukkende bor utlendinger.
-Hva er de viktigste forskjellene mellom sjømannskirkene i Miami og Torrevieja?
-I Miami var det sjømannskirken et sted for sjøfolk, Expats og blandende ekteskap. Her er mengden av mennesker fantastisk spennende å jobbe med. Ja, faktisk i så stor grad at jeg merker at jeg i større grad går i det norske og gjennom jobben får tilfredsstilt alle mine mellommenneskelige behov.
-Hva er dine favorittsteder i Spania?
-Kona mi og jeg er veldig lite spennende mennesker og vi slapper veldig godt av i hverandres selskap. Vi reiser litt rundt forbi, men vi er nok de minst bereiste av. Personlig synes jeg byene Murcia, Alicante og Cartagena er flotte. De kan by på både interessante museer og operaer. Når det er sagt er det opplagt at det er forskjell på oss som jobber intensivt blant folk og de som er her på ferie. Dessverre blir det ikke så mye tid til slike ting, men jeg får tid til å gjøre det jeg er her for: å utføre jobben min ordentlig. Jobben som sjømannsprest er en livsform på en måte og det er en stor virksomhet og mange ting å holde styr på. Det er store sesongvariasjoner, så når det er rolig kobler jeg fullstendig av med en god bok, svømmetur eller pusse opp huset hjemme i Norge.
- Navn: Dag Magnus Hopstock Havgar
- Alder: 52
- Familie: Gift med Cathrine
- Bosted: Torrevieja
- Yrke: Sjømannsprest
- Hobby: Historie og opera
