Spania, kunst og religion

 

 

Den 28. februar var det over og ut for ¨Dos artistas del Norte¨ i Casa de Cultura. Separatutstillingen var et gledelig gjensyn med Odd Manskow, og SPANIA I DAG har fått et intervju med den norske kunstneren, hvor han både forteller om sitt forhold til Spania, kunsten og religion.

 

Odd Manskow er opprinnelig fra Sandvika i Bærum og har siden 1998 pendlet mellom Norge og Spania. I dag tilbringer Manskow og kona Gerd halve året i Alfaz del Pi.

 

Snart 20 år

-Vi har hatt hus her i Spania i snart 20 år. Normalt pleier vi å være her i to ganger tre måneder. Det har både med forsikring og regler å gjøre, forklarer Manskow.

 

-Hvorfor valgte dere Spania?

-Flere i Gerds familie har hus i Frankrike, men vi ville lengre sydover og få mer varme når vi først skulle reise utenlands. Så, da vi tok en ferie i Benidorm hadde vi på forhånd gjort en avtale med en norsk megler som hadde et prosjekt nede i Albir. De kom og hentet oss etter avtale og på vei til Albir fra Benidorm så skulle megleren bare stoppe for å sette opp et «Til Salgs-skilt». Det var da vi fant vårt drømmehus.

-Vi trodde i starten at dette var det mest spanske huset i hele området, men så viste det seg at alle husene i området var like, ler Manskow.

 

Stor glede

-Vi hadde flaks, for vi kjøpte et hus som vi har hatt stor glede av i 20 år og som er kjempefint for vår bruk. Det er ikke så veldig stort, men det var over 50 mennesker da det norske gammeljazz-bandet Golden Power fra Asker spilte for oss en sommer.

 

Manskow har i en årrekke vært medlem av Kunstgruppen Costa Blanca 93 i Den norske klubben Costa Blanca (DnkCB) i Alfaz del Pi. Februarutstillingen i Casa de cultura var andre gang bærumsværingen har stilt ut sine malerierog skulpturer i Spania. Manskow har tidligere også hatt flere utstillinger i både Norge og USA.

 

Maling som livslang hobby

-Jeg har hatt maling som hobby i alle år, og har særlig interessert meg for bruk av materialer i bildene mine.

Blant de viktigste materialene er metall og tre, i tillegg til plast og tekstiler. Her under ¨Dos artistas del Norte¨ -utstillingen stilte jeg også ut figurer i stein.

 

-Hvordan har responsen på utstillingen vært?

-Det var fullt hus og masse mennesker under åpningen. Det var som ventet spesielt mange norske innom. I tillegg til folk fra DnkCB og fra kunstgruppe var det også mange venner og kjente innom. Det var noen jeg ikke kjente óg, smiler kunstneren sympatisk. Jeg valgte å holde en liten takketale under vernissagen. Det syntes jeg var på sin plass når vi får bruke dette flotte lokalet fra kommunen.

 

Odel og eie

Som betaling av leie av lokalet mottok kommunen et av Manskows bilder som motytelse.

-Det er en sånn avtale som man har. Hvor kommunen skal henge opp bildet mitt vet jeg derimot ikke. Alfaz har allerede et av mine bilder i sin kunstsamlingen. De valgte nemlig også ut et av mine malerier da jeg hadde separatutstilling sammen med to andre kunstnere for tre år siden. Vi stiller bildene til rådighet og så velger disse folka her hvilket bilde de vil ha til odel og eie. Dersom alle gjør dettte – da tror jeg kommunen har mange bilder stående på ett eller annet lager, altså, ler Manskow.

 

Tre-dimensjonell gatekunst

Odd Manskow får straks en mer alvorlig tone når SPANIA I DAG spør om hva som kjennetegner kunsten hans.

-Jeg liker å leke med og uttrykke meg gjennom tre-dimensjonaliteten. Du kan si at typisk for mine verker er at når du går nærme og titter – så finner du mye rart. Du ser mye ting og tang. Jeg forsøker å integrere mange ulike elementer, kan du si. Jeg finner både inspirasjon og gjenstander jeg integrerer i verkene mine gående langs veien. Dersom jeg for eksempel finner en rist i veikanten som er gått i stykker, og så tenker jeg, ¨Søren, hva kan dette brukes til noe?¨

 

Ønsker en åpen folkekirke

Herr Manskow geleider oss i dette øyeblikket bort til et bilde han har malt av en kirke med døren på vidt gap.

-Dette verket er ment som et innlegg i kirkedebatten. Jeg er ingen aktiv kirkegjenger, men jeg mener at alle skal kunne komme og gå som de vil. Jeg mener det er behov for en åpen folkekirke som skal favne alle, også de homofile. Derfor er døren på kirken på denne bildet åpen.

 

Etter livet på jorda

-Har du bodd i USA noen gang?, spør Manskow oss retorisk før han fortsetter, for der skal alle være med i en menighet. Du kan ikke bo der i landet uten å være med i en menighet. Du trenger ikke være så fryktelig kristen av den grunn. Kirken er det fellesskapet og naboskapet man har til hverandre. Det jeg ikke synes noe om er intoleransen. Religiøsitet handler dessuten om at man ønsker at det skal komme noe etter livet på jorda.

 

-Når noen tror så sterkt at de vet, så er ikke det så veldig unormalt. Religion er nemlig i min mening et konkret valg. Man velger å tro og alle har faktisk en tro. Dersom man er ateist, så er jo det også en form for tro. Hver og en av oss velger å tro på det som gir oss roen og tryggheten. Det er det det koker ned til, avslutter Odd Manskow.

 

Navn: Odd Manskow

Alder: 78 år

Familie: Gift med Gerd

Yrke: Pensjonist

Bosted: Bærum og Alfaz del Pi

Hobby: Maling og skulpturkunst