Reiser jorden rundt i Sjømannskirkens tjeneste

Det har nå gått to uker siden ekteparet Johannes og Bente Fjellseth tok fatt på sommervikariatet som seniorprestepar ved Minnekirken i Villajoyosa.

 

Siden Raufoss-ekteparet gikk av med pensjon for tre år siden har de reist jorden rundt i Sjømannskirkens tjeneste. Til nå har det meget bereiste seniorprestepar vært i Rotterdam, på Kypros og i Houston. I begynnelsen av mai kom de til Albir og Solgården for å ha sommertjeneste her fram til midten av august.

 

-Grunnen til at vi har valgt å bruke litt av pensjonisttiden vår til frivillig innsats i Sjømannskirken er at vi her møter en lys og livsglad kristendomsform. Dette er noe vi kjenner igjen fra den tiden vi som tenåringer ble aktive medlemmer i ungdomsarbeidet til KFUK-KFUM og som vi har holdt fast ved gjennom livet, sier et åpenhjertig seniorpresteparet.

 

Ekteparet forteller de har bodd på Raufoss siden 1982, hvor Johannes har vært sokneprest i nesten en mannsalder.

 

-Jeg har vært sokneprest på Raufoss i hele 32 år for å være helt presis. Da vi gikk av med pensjon for tre år siden meldte vi oss som frivillige i Sjømannskirka og har hatt flere oppdrag. Det først vi fikk forespørsel om var et sommervikariat i Rotterdam og etter det så tilbrakte vi en tre måneders periode på Kypros. Deretter gikk det en liten stund før vi dro til Houston i Texas, og nå blir vi altså her i Albir fram til august, forteller den friluftsglade sommerpresten.

 

-Hva består jobben som sommerprest i?

-Nå er det slik st vi hovedsakelig har vårt virke ved Minnekirken i Villajoyosa. Her ved kirkesenteret i Albir tilbringer vi kun én dag i uka. I disse månedene er det lagt opp til morgensamlinger i festsalen på Solgården to til tre dager i uka. I tillegg har jeg ansvaret for gudstjenestene i Minnekirken annenhver søndag og så har jeg vielser både der og ved Kirkesenteret i Albir.

 

-Hva er inntrykket ditt av Kirkesenteret i Albir så langt?

– Det er udelt positivt! Her er det mye liv og høy aktivitet med mange unge, dyktige og engasjerte medarbeidere. Her er i Albir har jeg inntrykk av at det er mer en ferie-kirke som likner på tverrsnittet av en vanlig norsk menighet.

 

-Hvilke forskjeller har du opplevd fra sjømannskirke til sjømannskirke?

-Alle kirkene er forskjellige og har sitt særpreg. Men, samtidig som alle forsøker å ta vare på sin identitet som sjømannskirke forsøker de samtidig å være en norsk kirke i utlandet som åpner seg opp mot nye brukergrupper enn det som var tilfelle da sjømannskirka ble startet opp i 1864. I dag er det stor forskjellig mellom kirkene når det gjelder profil og arbeid grunnet historiske årsaker. I Rotterdam har det vært virksomhet i over 100 år og kirka har stått der lenge. I gamle dager gikk sjøfolkene i land og ruslet opp til kirka for å delta i ulike arrangement. Båtene lå gjerne til kai i flere uker og sjøfolkene kunne dermed besøke kirka opptil flere ganger. Også den dag i dag oppsøker Sjømannskirka i Rotterdam alle norske skip og båter med norsk mannskap oppsøkt av sjømannskirka. På Kypros var det mer snakk om en norsk-svensk ferie-kirke som kun hadde norsk betjening på sommertid. I Houston var det gjerne yngre norske familier som jobbet i byens i olje og petroleumsindustri som besøkte kirka. Her er det ytterst få som stikker innom tilfeldig for en vaffel, men riktignok mange som deltar i sjømannskirkens faste arrangementer, sier presten om sine erfaringer fra andre sjømannskirker.

 

Selv om Johannes og Bente kun har vært i Albir i to uker har det frilufts-interesserte ekteparet allerede rukket å gå mange fotturer og bli bedre kjent i nærområdet.

 

-Det er kjempemoro å være her med så mange flotte mennesker og mye å holde fingrene i. Vi har jo noe å gjøre hver dag, men det er en kort arbeidsdag og vi har stort sett fri til å gjøre hva vil vil på ettermiddagen. Vi har blant annet gått fra Villajoyosa til Benidorm, og fulgt stiene fra Solgården og opp til fjellene. Dessuten har vi gått den såkalte appelsinstien fra Solgården og ned til Villajoyosa. Sist, men ikke minst, har vi også guidet gode venner rundt om i Altea og Guadalest, avslutter seniorpresteparet som gleder seg til snart å få barnebarna på besøk.