Sverige er det land i Europa som bruker den største andelen av landets inntekter på flyktninger i 2016, mens Spania ligger så å si i bunnen med få utgifter i forhold Statsbudsjettets inntekter og størrelse. Norge ligger, i likhet med Sverige, godt an med tanke på pengebruk innenfor asylområde.
Det er det internasjonale pengefondet (IMF) som har lagd en rapport, som viser hvor store utgifter EU-landene vil få etter at flyktningstrømmen ble enorm. Norge er ikke med i oversikten, men beregninger gjort på bakgrunn av tall fra revidert Nasjonalbudsjett, så ender Norge på 0,7 prosent. Sverige ligger på 1,0.
Tyskland er størst
Svenskene vil altså, etter planen, bruke en prosent av Bruttonasjonalprodukt (BNP) på flyktninger i år. Det er en dobling fra 2015. Det svenske BNP er på ca. 4000 milliarder kroner og dermed vil landet bruke ca. 40 milliarder svenske kroner på flyktninger.
Danskene skal bruke 0,57 prosent, Finland 0,37 prosent og Tyskland 0, 35 prosent av BNP. Norge får altså tallet 0,7 prosent av BNP.
Når det gjelder målt i penger er Tyskland klart størst, både når det gjelder å ta i mot antall flyktninger og bruke penger. På økonomien slår det likevel ikke så sterkt ut siden Tyskland er EUs største land med robust økonomi.
Spania bruker lite
Spania skal kun bruke 0,03 prosent av BNP og med det har landet kun Kypros, Ungarn og Hellas bak seg på lista til IMF. Spanias vanskelige økonomiske situasjon er nok hovedårsaken til den forholdsvis lave pengebruken, men det handler også om en politisk ønsket situasjon. Denne kan bli endret om det blir dannet en ny koalisjonsregjering.
IMFs rapport fastslår at integreringen er hele nøkkelen til om Europa vil lykkes i forhold til flyktningstrømmen. Det understrekes at asylsøkere skiller seg fra økonomiske immigranter. Asylsøkere er nemlig mer motiverte for å lære språk og få seg jobb.
