Avsaltingsanlegget i Torrevieja har kostet 300 millioner euro å bygge. Det er Europas største anlegg for konvertering av sjøvann til ferskvann – og det nest største i hele verden. Spørsmålet er bare: Hvem trenger vannet og hva skal det koste?
Av Per Arne Skramstad
I Sør-øst-Spania – og spesielt i Murcia-regionen og provinsen Alicante er det stadig tørke. Det er bakgrunnen for at milliarder av euro er investert i vannforsyningsanlegg.
Et av disse anleggene er avsaltingsfabrikken i Torrevieja, som er det største i sitt slag i Europa.
Det hele startet med planlegging allerede i 2004, da Sosialistpartiet overtok makten i Madrid. De ville bygge et avsaltingsanlegg som kunne sikre forsyningen av vann til regionene Murcia og Alicante. Det var hele 8000 hektar med jordbruksland som måtte sikres. Dermed startet arbeidet med anlegget i 2007, til tross for stor uenighet..
Politisk stridstema
Giganganlegget har helt siden starten blitt overskygget av kontroverser. Uenighet mellom Generalitat Valenciana og sosialistregjeringen i Madrid ble snart en het potet.
PSOE-regjeringen satte i gang prosjektet fordi de hadde stoppet den planlagte overføringen fra Ebro, som de politiske rivalene PP nasjonalt, lokalt og kommunalt støttet. Dette bidro til kontroversene, kanskje var det hovedgrunnen.
Selv om anlegget ligger i Torrevieja skal det jo forsyne flere kommuner med rent vann. Det blir mest jordbruksland og golfbaner som får nytte av det avsaltede vannet. Torrevieja selv vil få begrenset glede av vannet – det mener i hvert fall byens myndigheter. Det gir selvsagt nye grunner til strid.
Helt absurd!
-Det er absurd å foreta slike multimillion-investeringer, uttalte Javier Montoro, leder av infrastrukturen i Torrevieja, til blant andre Financial Times.
-Vi tviler på at dette vannet kan bli priset på et nivå som gjør det salgbart”, sa Torrevieja kommunes representant.
Det kan vel sies at avsaltingsanlegget ble presset på Torrevieja av sentrale myndigheter. Selv om byen selvsagt også kan ha nytte av vannet, føler den seg overkjørt.
Enorme vannmengder
Anlegget skal produsere ferskvann i enorme mengder – av de 80 millioner kubikkmeterne som foreløpig er tenkt produsert skal 40 gå til vanning av jordbruksområder, og 40 til kommunal vannforsyning. Det er satset store summer i dette avsaltingsanlegget, blant annet har EU gått inn med 55 millioner euro. Nå hevdes det at EU vil trekke sitt tilskudd tilbake, hvis ikke anlegget er i full drift tidlig neste år. Tålmodigheten er snart slutt, hevdes det i flere medier. Anlegget ble påbegynt i februar 2007, og skulle være ferdig og i full drift i 2009. Først nå i år har det startet en regelmessig produksjon, men i mindre skala enn opprinnelig planlagt.
Selve avsaltingsanlegget var ferdig bygget i 2010, men legging av vannrør og tilførsel av elektrisitet forsinket ytterligere. Nok en gang var nok diverse juridiske, politiske og praktiske hindringer en av årsakene.
Blir dyrt
Problemet med gigantanlegget i Torrevieja er først og fremst at vannet blir så dyrt at ingen har råd til å kjøpe det. Målgruppen er først og fremst jordbrukere i Murcia-regionen, men det er ennå ikke solgt vann til disse kundene. Hittil har det avsaltede vannet i følge media blitt pumpet i innsjøen Pedrera. 50 000 kubikkmeter avsaltet vann helles hvert døgn ut i innsjøen. Men produksjonen er altså i gang.
Det er firmaet Acuamed som driver anlegget. De hevder at alle forsinkelsene ikke er deres feil, men skyldes forhold rundt planleggingen og byggingen. Det var versert diverse juridiske stridigheter helt siden den første godkjenning ble gitt for 8 år siden.
Driften skulle vært i gang i 2009, men myndighetene i Valencia stanset arbeidet en tid, og satte opp 2013 som nytt oppstartstidspunkt. Men selv nå to år senere produseres det langt under 80 millioner kubikkmeter årlig – mens anlegget etter programmet skal ha full kapasitet på hele 120.
Vannet lagres i store tanker under renseprosessen.
Nok vann
Når det er langvarig tørke i områdene rundt elva Segura øker påtrykket for å få fram avsaltet vann. Men når det regner mye så blir behovet mindre, og prisen blir for høy.
Det blir nesten som med oljen i Nordsjøen – når oljeprisen faller blir det for dyrt å utvinne…
Murcia-regionen har normalt nok vann gjennom det eksisterende tilførselsanlegget Tajo-Segura – som tilfører vann nordfra over til Segura.
Men hvis nivået i reservoarene til Tajo faller under et visst nivå (ca 400 millioner kubikkmeter) skal det ikke overføres vann sørover. Slik det er nå er innbyggerne rundt reservoarene illsinte fordi de får så lite vann at de må forsynes med tankbil. Mens de som bruker vann i landbruket i Murcia og Alicante hevder de får altfor lite fra Segura. Økologene sier at det er altfor lite vann i Tajo på grunn av overføringen, situasjonen er ikke bærekraftig. Mye tyder på at det kan trenges vann i tillegg, men helst når det er tørke. Avsaltingsanlegget kan altså ses på som en forsikring mot virkelig vannmangel. Er det tørt nok er det ingen som klager på prisen.
Den andre avtageren av det avsaltede vannet er Confederacion Hidrografica del Segura, som skal selge vann til kommunene i området. Visstnok er det ikke solgt noe foreløpig.
Men nå kommer det inn meldinger om 59 forespørsler om kjøp av avsaltet vann fra Torrevieja. 41 fra provinsen Alicante og Murcia – og 16 fra områder imellom. Hvis disse får vann fra anlegget vil dette kunne forsyne nesten 21 000 hektar med avlinger. Det som avgjør nå er prisen på vannet. Uttrykket ”tvilsom lønnsomhet” blir fortsatt brukt.
Det har vært mest snakk om jordbruksvann fra avsaltingsanlegget. Hvis det også skal bidra til urban vannforsyning vil det lett føre til økte vannregninger for vanlige husstander. For et hjem med 3-4 personer vil regningen lett kunne øke med inntil 2 euro i måneden, i følge medias beregninger. Det høres ikke så mye ut, men blir sett på som uakseptabelt av mange.
Rivalisering
Avsaltingsanlegget i Torrevieja har vært gjenstand for politisk rivalisering mellom Sosialistpartiet og PP – Folkepartiet.. Mange mener at det hele er en ren blindgate. Vannet fra anlegget vil koste minst 30 cent per tusen liter. Det er mellom 2 og 4 ganger mer enn annet tilgjengelig vann. Avsalting i stor skala fungerer ikke, hevder motstanderne. Sammenlignet med vann fra overføringssystemet Tajo-Segura kan det avsaltede sjøvannet bli ni ganger dyrere, hevder noen. Problemet er altså at det til tider er for lite vann i dette systemet.
Det jordbrukerne og de andre avtagerne i regionen frykter nå er at avsaltet vann skal erstatte naturlig vann fra nord-vest gjennom Tajo-Segura. Hvis vannet subsidieres og får en ”politisk pris” kan prisen bli konkurransedyktig midlertidig, men brukerne er redd for det langsiktige perspektivet.
Brukerne vil ikke bli ”fanget” av avsaltingsteknologien, som har en varighet på bare 20-25 år. Hva skjer deretter? Hva blir regningen neste gang det blir virkelig langvarig tørke – og vannforsyningen fra områdene nord ved Cuenca også blir reduserte…? Hvem skal betale for driften og vedlikeholdet av gigantanlegget i Torrevieja? Spørsmålene er mange. Svarene få.
Et glimt fra produksjonshallen viser de enorme dimensjonene. Bildet er hentet fra driftsselskapets nettside.
