Oliva, på grensen mellom Costa Blanca nord og Costa del Azahar sør, er et slags bortgjemt og litt glemt paradis på vei til eller fra Valencia. Spesielt for de som er glade i dovne dager på stranda eller for alle windsurfere og kitere, er Oliva det reneste eldorado.
Av Jon Henriksen
Kiterne henger i lufta i all sin fargeprakt og i vannet fosser windsurferne frem på skummende bølgetopper. Det er alltid travelt på strandområdene i Oliva. Christian Raz Ekander, som driver Gravity Cartel Surfshop i Calpe, mener at Oliva er et av de aller beste stedene for å drive med vannsportsaktiviteter på hele Costa Blanca.
De fleste som holder på til vanns eller i lufta har naturligvis eget utstyr, men det er mulig å leie utstyr fra en liten bod på stranda for de som vil prøve seg. Mange nøyer seg imidlertid med å se og la seg imponere hvordan folk takler naturens lunefulle elementer.
En mil med strand
Stranda i Oliva er ca. en mil lang og består av meget finkornet sand, nærmest som gullstøv å regne. Mellom selve stranda og bebyggelsen, har naturen på egenhånd anlagt sanddyner, der man kan sole seg og være litt avskjermet både fra folk og vind. Vinden kan nemlig være streng bortsett fra i de mest brennhete sommermånedene, for da virker vinden faktisk svalende og behagelig. Det er utenfor sommersesongen at vinden kan være noe plagsom. Ta gjerne med bag med mat og drikke. Det kryr nemlig ikke av strandbarer, slik det gjør flere andre steder langs de spanske strendene. Strandsonen er likevel nydelig og behagelig med ditto badevann. Seks av de 10 kilometerne med strand er utstyrt med blå flagg, så det dreier seg om kvalitet på flere områder som man vil forstå.
I Oliva bor det i overkant av 20. 000 mennesker. Om sommeren mangedobles innbyggertallet, for da kommer det av horder av briter, franskmenn og spanjoler som vanligvis er bosatt i Madrid, Barcelona og Valencia. Mange spanjoler har sommerhus og leiligheter i byen. Bortsett fra noen trafikale utfordringer sommerstid, er Oliva ganske søvnig og ikke avskrekkende å besøke selv på det mest travle.
Byen delt i to
Oliva er, som mange andre byer langs de spanske kystene, delt i to. En «by-by» og en «strand-by». Hovedveien deler Oliva i to. Promenaden, kranset av høyreiste trær, ligger mellom hovedveien og stranda. Her kan man spankulere en sein kveldstime, slappe av med noe godt i glasset og se på folkevandringen. Nøyaktig som mange andre steder i Spania.
I selve byen er gatene trange, bakkete og ikke spesielt lett fremkommelig med bil. Apostlenes hester er å foretrekke. Olivas bygningsmasse har sett sine beste dager. Maling og kalk flasser av, men folk er smilende og blide. De er vant til turister og bidrar gjerne med håndsrekning om man har rotet seg bort i konglomeratet av smale gater. På en høyde ligger gamle slottsruiner, stort sett bare et steinlass igjen rkiktignok, men utsikten er fenomenal.
Appelsiner og sitroner
I Olivas gamle del ligger kirkene Sant Roc og Santa Maria. Blå kupler stikker opp i en klynge av hus og like i nærheten ligger Sant anna Castle. For de kulturinteresserte er det naturlig å ta turen innom. Oliva har en rik historiesom strekker seg uendelig langt tilbake i tid. Funn i lokale grotter kan spores til å være 50. 000 år gamle. Appelsindyrking, risproduksjon, dyrking av muskateldruer, rosiner og gruvedrift var lokalsamfunnet tuftet på tidligere. Nå er det bare appelsinlundene igjen, men de er det til gjengjeld mange av i området. Sitron-trærne står også tett i tett en rekke steder. Apropos appelsiner: Innover fra kysten og på smale, sandveier ligger et litt merkverdig sted både med tanke på plassering, størrelse og innhold. Vi skal gjerne innrømme, at vi kjørte og litt bort på vei ut av Oliva og oppdaget stedet ved en tilfeldighet. Navnet er «Font Salada» og er en vannkilde, et slags basseng.
Helbredende kildevann
«Font Salada» er altså noe mer enn en kulp, men er heller ikke så stor at den kalles en innsjø. Uansett er vannet varmt og har et rikt mineralinnhold. Derfor kommer lokalbefolkningen hit enten for å slappe av og nyte tilværelsen, eller for å helbrede hudlidelser og revmatisme. Resultatet av dukkerten i kildevannet skal vi ikke gi oss inn på, man kildevannet – som ikke er spesielt salt – ligger nå der til gratis benyttelse. Det finnes en liten kafeteria med enkle retter akkurat ved trappenedgangen til vannet.
Den tredje uka i juli er det klart for festival med «krig» mellom maurerne og de kristne som rosinen i pølsa i Oliva. Da er alle på beina, både byens innbyggere og de tilreisende. Oliva kan også skilte med å arrangere et stort internasjonalt sprangridningsstevne, der selv de som ikke er spesielt hesteinteresserte møter oppe. Hele Oliva står nemlig på hodet disse dagene også med festligheter av alle slag.
Slår et slag for Oliva
Ønsker du deg stillhet, litt ro i sjelen, er det mulig å trekke seg tilbake til Pego-Oliva Fen Nature Park. I disse våtromsområdene er det bare fuglekvitter og sivsus som forstyrrer idyllen. Et meget rikt fugle- og planteliv preger det fredede området. Husk myggmiddel om du ferdes her om sommeren.
Golfspillerne har også sitt paradis i Oliva. Oliva Nova Golf er en Resort som byr på det ypperste når det gjelder moderne golfanlegg. Den tidligere verdensstjernen Seve Ballesteros har designet banen, som har både atten og ni hull. Det finnes muligheter for opplæring i golfsportens mange finesser, samt at anlegget har driving range, putting greens og to bunkerser. Golfbanen har åpent hele året fra klokka åtte om morgenen til seint på kvelden. Vi slår gjerne et ekstra slag for Oliva – både på og utenfor golfbanen!
