For bare ti år siden ble Costa del Sol og Costa Blanca markedsført som steder der «alle kunne finne sitt hjem». I dag opplever stadig flere fastboende at det samme hjemmet er i ferd med å gli dem ut av hendene.
Leieprisene langs kysten har økt jevnt over flere år, men det siste året har utviklingen skutt fart. I byer som Málaga, Marbella, Alicante og Torrevieja presses prisene opp av en kombinasjon av korttidsutleie, utenlandske kjøpere med høy kjøpekraft og et boligtilbud som ikke holder tritt med etterspørselen.
– «Vi har ikke lenger råd til å bo der vi jobber», sier Ana, en 32 år gammel servitør i Málaga. Hun deler nå en leilighet med tre andre, langt fra sentrum. – «Jeg elsker byen, men den føles ikke som min lenger.»
Turisme som velsignelse – og belastning
Turismen er selve motoren i kystøkonomien. Den skaper arbeidsplasser, holder restauranter åpne året rundt og gir kommunene inntekter. Samtidig har korttidsutleie via digitale plattformer bidratt til å redusere tilbudet av langtidsboliger.
Kommuner forsøker nå å ta grep. Nye lisenskrav, strengere kontroller og høyere bøter diskuteres. Men tiltakene møter motstand – både fra eiere som er avhengige av utleieinntekter og fra næringsaktører som frykter færre turister.
– «Dette er en klassisk interessekonflikt», sier en boligforsker ved universitetet i Málaga. – «Utfordringen er å sikre boliger til fastboende uten å kvele næringen som holder regionen i live.»
Et spørsmål om hvem byen er til for
For mange unge, lærere, sykepleiere og servicearbeidere handler boligkrisen ikke bare om penger – men om tilhørighet. Flere kommuner rapporterer at folk flytter ut til mindre byer i innlandet, eller helt bort fra regionen.
Samtidig vokser motstanden. Nabolagsforeninger organiserer seg, protester har funnet sted, og boligpolitikk er i ferd med å bli et av de viktigste politiske spørsmålene langs kysten.
Costa-Spania er fortsatt solfylt og attraktivt. Men spørsmålet flere stiller seg nå er: Hvem har egentlig råd til å bli igjen?
