En Aseicar-studie viser at mange kyst- og fjellkommuner er motvillige til å legge til rette for denne aktiviteten.
Bobilturismen i Spania står overfor et paradoks: Selv om sektoren vokser uforminsket, er holdningen til mange kommuner, spesielt i områder med stor turistattraksjon, fortsatt med en motvilje mot å akseptere denne aktiviteten.
En fersk studie fra den spanske foreningen for campingvognbransjen og -handel (Aseicar) har vist at regioner som Asturias, Cantabria og Andalucía er blant de minst forberedte og mest motvillige til å ønske denne typen turisme velkommen, til tross for de betydelige inntektene den genererer.
Forskningen, basert på en undersøkelse av nesten 1000 bobileiere, har laget et oversiktskart over «mørke punkter» i landet. I noen kommuner, spesielt langs kysten og i områder med høy turisttilstrømning, er det rapportert om større parkeringsvansker og dårlig infrastruktur. Fjell- og innlandsområder har vist seg å være bedre forberedt.
Stedene med en klar intoleranse overfor bobilturisme er: Asturias, med Gijón, Llanes eller Castro Urdiales; Cantabria, med Noja og Suances; Andalucía, med Tarifa, Chipiona (Cadiz), Nerja, Estepona eller Benalmádena (Malaga), Almería (Cabo de Gata, Mojácar, Níjar); Alicante; Pontevedra (Sanxenxo, Nigrán); Kanariøyene og en stor del av Baskerland (Hondarribia, Deba).
Situasjonen er lik på Mallorca og Ibiza og i byer i nærheten av skisteder (Jaca, Formigal, Candanchú), hvor mangelen på boliger for sesongarbeidere forverrer problemet og oppmuntrer til motstand mot campingvognturisme.
Ifølge Aseicar nekter kommunene som er mest imot bobiler å opprette spesielle områder, de bøtelegger kjøretøy for parkering og begrenser tilgangen til byer. Denne holdningen begrenser det økonomiske potensialet til en sektor som, i tillegg til å generere overnattinger og lokalt forbruk, bidrar til å redusere sesongmessigheten av turisme og fordele rikdom på tvers av ulike geografiske områder.
Studien identifiserer også “grønne kommuner” eller “pro-campingvogn”-steder, der bobileiere blir godt mottatt av passende fasiliteter: Peñíscola eller Benicarló (Castellón); Ainsa eller Daroca (Aragón); Cazorla eller Baeza (Jaén); Alcázar de San Juan (Ciudad Real); Tudela (Navarra); Baralla og Foz (Lugo); La Bañeza, Zamora, Palencia (Castilla y León). Disse kommunene viser at samarbeid og passende reguleringer kan gjøre utfordringer til fordeler.
Aseicar-president José Manuel Jurado sier at bobil- og campingvognturisme er et fenomen i ustoppelig vekst. Av denne grunn tilbyr foreningen kommuner som fortsatt er motvillige til å akseptere det, om å samarbeide og jobbe mot integrering.
Fem regler for god bobil- og campingvognturisme
Aseicar anbefaler «fem regler for den gode bobil- og campingvogneieren», som beskriver tips for reiser og respekt for lokalmiljøet og lokalsamfunnet.
1. Ikke etterlat spor: Camperen bør sørge for at parkeringsplassen blir forlatt nøyaktig slik de fant den, unngå skader, uansett hvor små, og avstå fra fritidsaktiviteter som kan skade naturmiljøet.
2. Bli godt mottatt: Campingvogneieren bør forsøke å engasjere seg i lokalsamfunnet ved å spise og handle lokalt, og bidra til områdets velstand og sysselsetting. Et tilleggsforslag er å annonsere stedene der de har følt seg velkommen, noe som hjelper både fremtidige turister og kommunen. Å være vennlig og respektfull overfor lokalbefolkningen er selvfølgelig viktig.
3. Respekter og ta vare på miljøet: Dette betyr å ikke kaste avfall på bakken (plast, bokser, sigaretter, papir) og aldri utføre forurensende handlinger som å tømme avløpsvann på uautoriserte steder.
4. Unngå risikoer og straffer: Sjekk at alle enhetene i bobilen er forsvarlig låst; Ikke blokker utsikten til butikker og restauranter når du parkerer; sørg for at kjæledyr ikke forstyrrer andre; overhold sikkerhets- og avstandsretningslinjene (var spesielt relevant i Covid-19-tiden); overhold trafikkreglene.
5. Riktig overnatting: Bruk plasser som er spesielt utpekt til dette formålet, hovedsakelig bobilområder og campingplasser. I mangel av disse bør parkering skje på gater, vide områder eller åpne parkeringsplasser i utkanten av byer og tettsteder. Hvis hensikten er å campe (utvide fasiliteter utenfor kjøretøyets omkrets), er det passende stedet alltid en campingplass eller de områdene som er uttrykkelig tillatt for overnatting.
