Sommeren 2023 ble het og varm. Nå ha det kommet nye prognoser, som kan tyde på at det ikke vil bli satt nye varmerekorder i 2024, skriver avisa 20 Minutos med henvisning til observasjonstjenesten, Copernicus.
I Cordoba i Spania ble det for eksempel målt 44,5 grader i fjor sommer ved flere anledninger, og mange andre steder i Spania, ble det målt rekordvarme og enda høyere temperaturer enn eksemplet fra Cordoba.
På gjennomsnittet
Prognosene for juni, juli i august for sørlige del av Europa, blir at temperaturen vil ligge på gjennomsnittet. De blir varmt selvsagt, men muligens ikke rekordhetebølger.
Noe av årsaken til at det ikke blir nye varmerekorder i sommer, kommer av at værfenomenet El Nina har trukket seg tilbake og erstattes av La Nina, som er en kaldere og annerledes værvariant.
Varmestresset påvirker folks helse og skaper stor overdødelighet. Varmerelaterte dødsfall i Europa har økt med 30 prosent de siste 20 årene. Det er estimert nærmere 72 000 dødsfall fra 2003 til 2023 knyttet til hetebølger.
Størst i byene
Virkningene av hetebølger knyttet til folks helse, er klart størst i byene. Byenes varmes nemlig opp mye raskere enn hva som er tilfelle i mer landlige omgivelser.
Klimakrisen er også utfordrende for arbeidstakere. 19 000 arbeidere dør hvert år i verden på grunn av høye temperaturer. Det kan være direkteheteslag, eller sykdommer som relaterer seg til høye temperaturer. 70 prosent av verdens arbeidstakere er utsatt for risiko knyttet til klimakrisen.
Taler imot prognosene
Økonomien svekkes også ved at temperaturene blir plagsomt høye. Reiselivet taper penger og en generelle produktiviteten går ned. Klimaendringene totalt sett kostet Europa 13,4 milliarder euro i fjor.
Det som taler imot Copernicus-prognosene for sommeren 2024, er at januar, februar og mars i år har vært langt varmere enn gjennomsnittet.
Det har også vært lite nedbør i Spania i årets tre første måneder, så det kan hende at fasiten ender opp med et annet resultat enn det observasjonsprognosene gir oss nå.
