Påskedagene har vært preget av kraftig nedbør på Costa Blanca. Det har ikke regnet så mye i april på over 70 år. Dette er bare forsmaken av hva vi kan forvente oss om ikke Spania og resten av verden europeiske gjør hjemmeleksa de er blitt bedt om å gjøre. I praksis betyr det at det må iverksettes tiltak for de klimatiske forandringene som allerede er her og som vi vet kommer.
Kraftige regnskyll, som fører til oversvømte gater, er ikke uvanlig i spanske byer. Det skjer flere ganger i året. Tropehete er også ganske normalt i perioder. Utfordringer ligger i at de vekslende, ekstreme værfenomenene kommer oftere og oftere. Frem i tid, det vil si om 30-50 år, blir situasjonen mer prekær om det ikke gjøres noe snart.
Klimaendringene vil føre til helsemessige, miljømessige og økonomiske utfordringer for alle land i Europa og verden forøvrig. Spania er blant de landene som får de aller største utfordringene. Siden 1980 er det estimerte økonomiske tapet for landene i Europa på ca. 500 milliarder euro.
Hetebølger har allerede tatt mange liv. Den høye temperaturen fører også til at avlinger går tapt, vi mister det biologiske mangfoldet og skogbrannfaren øker. De hyppige hetebølgene fører med seg infeksjonssykdommer og folks helse blir mer utsatt.
Det er spesielt kystområdene som er utsatt og Spania har en langstrakt kyst, som vender både mot Middelhavet og Atlanterhavet. Flomskader og påfølgende erosjon er noe av det som Spania er mest utsatt for.
Den økende temperaturen fører til at havnivået øker. I løpet av 50 år kan vannstanden i havet ligge en meter over dagens nivå. Selv om havnivået «bare» skulle øke med halvparten, vil mange steder ha store utfordringer. Byer må evakueres og kan bli utslettet.
Spania har vedtatt en ny Kystlov og denne skal blant annet være retningsgivende for det videre arbeidet med å sette landet i stand til å takle de nye klimatiske utfordringene som kommer. Spørsmålet er om loven er streng nok og om det finnes økonomiske midler og politisk vilje til å foreta de nødvendige prioriteringer. Selv om det er mest kostbart å reparere kontra å forebygge, så velger ofte de folkevalgte den kortsiktige reparasjonsmetoden. På sikt kan det hende at det ikke er mulig å reparere skadene, fordi det er altfor seint.
Det er vel og bra at spanske byer langs kysten lager nye moloer for å beskytte seg mot stormflo og høyere vannstand, men vel så viktig blir det å gjenoppbygge landskapet. Skog, siv, gress og sanddyner er naturlige forsvarsverk sammen med selve sandstrendene. Gode, naturlige og velpleide strender fungerer nemlig som bølgebrytere og hindrer oversvømmelser.
Temperaturen har steget med en grad siden 1800-tallet. Det høres ikke så mye ut, men det er faktisk veldig mye. Temperaturøkningen i Arktisk er for øvrig dobbelt så høy. Mesteparten av det som er registrert av klimaendringer og som man antar vil komme, er menneskeskapt, selv om ikke alle er enige i dette Vi mennesker påvirker klimaet gjennom blant annet utslipp av klimagasser som forsterker atmosfærens naturlige drivhuseffekt. Utslippene kommer fra forbrenning av kull, olje, gass, industri, transport, avskoging og landbruket. Det er altså bare vi mennesker som gjennom strenge og nye tiltak kan rette opp de skadene vi selv har påført kloden.
