Kongehuset markerer et halvt århundre siden gjenopprettelsen av Spanias parlamentariske monarki med lavmælte arrangementer – og uten den tidligere kongen hvis skandaler fortsatt legger skygge på kronen.
Spania vil markere 50 år siden proklamasjonen av kong Juan Carlos I den 22. november 1975, men mannen som innledet landets moderne demokrati vil ikke være invitert til å delta i den offisielle feiringen.
Ifølge det kongelige husholdningen har ikke den emeritus-kongen blitt invitert til de institusjonelle seremoniene som er planlagt 21. november i Madrids kongelige slott og kongress. I stedet har han kun blitt invitert til en privat familielunsj dagen etter på El Pardo-palasset, noe som bekrefter den vedvarende avstanden mellom den 87 år gamle monarken og institusjonen han en gang ledet.
Slottet uttaler at avgjørelsen fulgte «normal protokoll», og bemerket at Juan Carlos pensjonerte seg fra offentlige plikter i 2019 og derfor ikke deltar i statlige arrangementer. En mye mer høflig måte å si at de ikke spesielt ønsker ham der.
Felipe VI sikter mot en diskret tone
For kong Felipe VI gir jubileet en mulighet til å feire Spanias overgang til demokrati, samtidig som det forsterker monarkiets fornyede image etter et turbulent tiår. Siden tronbestigelsen i 2014 har Felipe forfulgt det analytikere kaller en «institusjonell tilbakestilling» – innføring av økonomiske revisjoner, en adferdskodeks og en klar atskillelse fra farens anliggender.
Kilder i Casa Real fortalte den spanske kringkasteren RTVE at arrangementet ville ha en «lavprofil og konsensusbasert tone», som fremhever fem tiår med parlamentarisk stabilitet snarere enn individuelle personligheter.
Under seremonien vil Det gylne skinn (Toisón de Oro) – en av Spanias høyeste utmerkelser – bli overrakt dronning Sofía, tidligere statsminister Felipe González og de konstitusjonelle arkitektene Miquel Roca og Miguel Herrero, alle anerkjent for sin tjeneste under Spanias demokratiske overgang.
Selv om aktoratet avsluttet etterforskningen av Juan Carlos i 2022, med henvisning til lovbestemte foreldelser og den tidligere kongens skattereguleringer, er hans rykte fortsatt svertet. Den spanske høyesterett avviste langvarige anklager om skattesvindel tidligere i år, mens en trakasseringssak i Storbritannia anlagt av sin tidligere ledsager Corinna Larsen ble avvist på grunnlag av jurisdiksjon.
Til tross for at han er juridisk frikjent, har den tidligere monarken levd i selvpålagt eksil i Abu Dhabi siden 2020, og har kun returnert til Spania for korte familiebesøk og seilregattaer.
Hans kommende memoarer, som skal utgis senere denne måneden, har allerede vakt oppmerksomhet for ærlige refleksjoner om hans «alvorlige feil» og anstrengte forhold til sønnen. Palassfunksjonærer skal angivelig ha forsøkt å skille jubileet fra memoarenes publisitet, en avgjørelse som neppe ville falle i smak hos den tidligere kongen.
Opinionen svinger begge veier
Reaksjoner på hans ekskludering avslører Spanias vedvarende ambivalens overfor monarkiet. Aviser som El País fremstilte avgjørelsen som en forsiktighetshandling, mens utenlandske medier, inkludert The Telegraph, ledet an med overskriften «Spania forbyr eksilkonge å delta på kroningsjubileet».
På nett har debatten blusset opp igjen gamle splittelser: republikanere ser på avvisningen som forsinket ansvarlighet, royalister som unødvendig ydmykelse. Selv om ingen offisielle meningsmålinger har blitt publisert på flere år, indikerer uavhengige studier at opinionen fortsatt heller mot monarkiet – omtrent seks av ti spanjoler – selv om tilliten ennå ikke har kommet seg helt.
For mange spanjoler handler markeringen mindre om kongelig prakt enn om fem tiår med konstitusjonell kontinuitet. Bildet av Felipe VI som presiderer uten faren ved sin side fanger en forsiktig balansegang – å hedre historien samtidig som man ser forbi den.
