En ny studie viser at selvstendig næringsvirksomhet blant innvandrere har blitt en drivende økonomisk og sosial kraft i Spania, og utfordrer anti-innvandringsretorikken.
I 2024 var nesten 400 000 utenlandske selvstendig næringsdrivende registrert i Spania – rundt ti prosent av det nasjonale antallet frilansere og 15 prosent av alle innvandrere som er tilknyttet trygdesystemet.
Innvandrere står for rundt 12 prosent av all sysselsetting i Spania og viser en høyere aktivitetsrate enn landsgjennomsnittet (73,2 sammenlignet med 58,6). Antallet utenlandske trygdemedlemmer økte med 7,9 prosent i 2024 og nådde 2,86 millioner, hvorav arbeidstakere utenfor EU utgjorde 69 prosent. Disse tallene understreker den økende økonomiske tyngden av innvandring og dens rolle som en pilar i det spanske arbeidsmarkedet, og motvirker effektivt den fremmedfiendtlige holdningen som fremmes av visse politiske sektorer.
Én av ti frilansere i Spania er innvandrere, noe som representerer 15 prosent av utenlandske trygderegistreringer. Innvandrere tar ikke jobber, de skaper dem – ved å åpne bedrifter, bli selvstendig næringsdrivende og bidra til statskassen. Rapporten understreker at deres bidrag «ikke er omstendighetsbetinget, men strukturelt, knyttet til bærekraften i omsorgssystemet, vitaliteten i urban handel og kontinuiteten i landbruksaktiviteten i landlige områder.»
Studien fremhever at selvstendig næringsvirksomhet blant innvandrere har blitt en viktig vei til integrering, og spiller en sentral territoriell rolle ved å «revitalisere byområder i tilbakegang og opprettholde grunnleggende tjenester i avfolkede landlige områder, og dermed styrke sosial og demografisk samhørighet.»
Nye forretningsmodeller og et mer mangfoldig utvalg av tjenester
Utover tallene bringer innvandrergründere dynamikk til økonomien, ved å introdusere nye forretningsmodeller, ledelsesstrategier og et mer mangfoldig utvalg av varer og tjenester.
Handel – spesielt detaljhandel – og servicebransjen står for over 40 prosent av innvandrernes selvstendig næringsvirksomhet, etterfulgt av transport, bygg og anlegg og omsorgsarbeid.
Rapporten peker imidlertid også på sårbarheter som må tas tak i.
Til tross for den høye aktivitetsraten, står innvandrere overfor høyere arbeidsledighet (15,8 prosent sammenlignet med 12 prosent), noe som viser en aktiv, men sårbar integrering. Sektorer som detaljhandel, hotell- og restaurantbransjen og omsorgsarbeid gir enklere tilgang, men innebærer også større konkurranse og lavere lønnsomhet.
Det er vanskeligere for innvandrere å drive bedrift i Spania
Overlevelsesraten for innvandrerbedrifter utover tre år er mellom ti og femten poeng lavere enn for statsborgere, hovedsakelig på grunn av vanskeligheter med å få tilgang til finansiering, begrensede støttenettverk og konsentrasjon i sektorer med lav margin. Unntaket er blant høyt utdannede innvandrere, hvis overlevelsesrate for bedrifter samsvarer med spanske gründere.
Kjønnsforskjeller legger et nytt lag til denne ulikheten. Selvstendig næringsdrivende innvandrerkvinner står overfor trippel diskriminering – kjønn, opprinnelse og juridisk status – og er ofte begrenset til undervurderte sektorer som omsorg og husarbeid, med begrenset beskyttelse.
Konklusjonen av studien sikter mot et mer sammenhengende, inkluderende og bærekraftig Spania innen 2030, og etterlyser «omfattende politikk som forvandler nåværende sårbarhet til muligheter».
De neste fem årene, bør ha fokus på å profesjonalisere omsorgssektoren, forbedre tilgangen til inkluderende finansiering, sikre full sosial beskyttelse og styrke innvandrerens entreprenørskap som en nøkkelfaktor i gjenbefolkning av landsbygda og den grønne overgangen.
Kort sagt viser rapporten at innvandrere ikke er en trussel mot sysselsettingen, men en essensiell kraft som opprettholder økonomien, styrker sosial samhørighet og sikrer Spanias fremtid.
Spanias økonomi overgår EU-gjennomsnittet takket være en mer åpen migrasjonspolitikk
Spanias økonomi har vist relativt sterk vekst sammenlignet med gjennomsnittet i EU, delvis takket være den mer åpne migrasjonspolitikken, i motsetning til flere andre EU-land som har begrenset imigrasjon. Mens Spania registrerte en vekst på rundt 3 % i 2024, lå gjennomsnittet i eurosonen på omtrent 1 %.
Denne positive utviklingen har blitt støttet av tilstrømningen av tusenvis av arbeidsinnvandrere som har bidratt til å lette mangelen på arbeidskraft og opprettholde sysselsettingsnivået – en fordel som land med strengere migrasjonskontroller ikke har nytt godt av fullt ut.
Spania står imidlertid fortsatt overfor strukturelle utfordringer som lav produktivitet, relativt høy arbeidsledighet og behovet for å skape flere jobber. Disse faktorene tyder på at selv om migrasjon har gitt Spania et økonomisk fortrinn, er det bare én del av det større bildet som former nasjonens økonomiske utvikling.
