Lederen for Spanias konservative Partido Popular (PP), Alberto Núñez Feijóo, annonserte en ny plan for landets selvstendig næringsdrivende (autónomos) denne helgen, der han lovet å frita de som tjener under 85 000 euro per år fra å betale moms hvis partiet hans vinner neste parlamentsvalg.
Kunngjøringen kommer midt i økende misnøye med økende trygdeavgifter for selvstendig næringsdrivende. Mange frilansere og småbedriftseiere hevder at de økte avgiftene, som ble bekreftet denne uken av den sosialistiske regjeringen, legger en uforholdsmessig stor byrde på de som allerede har slitt med å komme seg etter pandemien.
Spanias selvstendig næringsdrivende befolkning, som teller mer enn 3,3 millioner, bidrar til økonomien både som produsenter og arbeidsgivere. Økende avgifter, kombinert med høye driftskostnader, har ført til at mange advarer om at et økende antall frilansere vurderer å forlate virksomhetene sine eller jobbe svart, en trend Feijóo beskrev som «en trussel mot Spanias produktive ryggrad».
Viktige elementer i forslaget
Utover momsfritaket skisserte Feijóo en omfattende plan som tar sikte på å lette det økonomiske og byråkratiske presset på selvstendig næringsdrivende:
Forenklet papirarbeid: Redusere kvartalsvise MVA-oppgaver og sentralisere rapporteringen gjennom én enkelt nettportal.
Insentiver for digitalisering: Tilby fradrag for regnskapsprogramvare, utstyr og opplæring som hjelper små bedrifter med å modernisere seg.
Støtte til landsbygda: Spesielle tiltak for små bedrifter i mindre befolkede regioner, der driftskostnadene ofte er høyere og markedstilgangen mer begrenset.
Lettelse av inntektsskatt: Senke personlige inntektsskattesatser for lavtlønnede autonome bedrifter, slik at de kan beholde mer av inntekten sin.
Fleksibilitetstiltak: Oppmuntre til midlertidige betalingspauser eller gradvise justeringer av bidrag for de som er rammet av plutselige økonomiske nedgangstider eller uventede utgifter.
Feijóo formulerte denne politikken som «en anerkjennelse av de som opprettholder Spanias økonomi gjennom innsats og foretak, ikke gjennom subsidier eller privilegier». Analytikere bemerker at slike tiltak kan resonnere sterkt med Spanias selvstendig næringsdrivende demografi, som i økende grad har uttrykt misnøye med regjeringens politikk.
«Pengene deres kan ikke gå til chistorras og prostituerte»
På et møte i Galicia siktet Feijóo seg også inn påstått sløsing med myndighetene, og hevdet at mens selvstendig næringsdrivende er tvunget til å betale mer, blir offentlige midler misbrukt på det han beskrev som «chistorras (en type spansk pølse) og prostituerte».
Denne uttalelsen var ikke bare retorisk. Den refererte til påstander om misbruk av offentlige midler som involverte den tidligere PSOE-ministeren José Luis Ábalos. Feijóo sa at slike saker demonstrerer «systematisk korrupsjon» innen PSOE, og argumenterte:
«Det er opprørende at mens småbedriftseiere blir presset av økende kvoter, brukes offentlige penger til å finansiere luksus og personlig nytelse.»
Etterforskning utført av Spanias borgergarde (UCO) skal ha avdekket over €95 000 i uberettigede utgifter og mer enn €60 000 i kontantinnskudd knyttet til Ábalos og hans ekspartner mellom 2018 og 2022. Midlene skal ha inkludert ansettelse i offentlige selskaper med begrenset bevis for faktisk arbeid og en rekke reiser finansiert av offentlige penger.
Imidlertid har ingen domstol ennå bekreftet kriminell forseelse, og PSOE hevder at alle betalinger ble erklært og berettiget. Medierapporter indikerer at disse påstandene, selv om de er alvorlige, forblir politiske påstander snarere enn bevist faktum, noe som fremhever hvorfor Feijóo påberopte seg dem for å kritisere regjeringens prioriteringer.
Økonomiske og valgmessige implikasjoner
Potensiell innvirkning på velgere og valg
Spanias selvstendig næringsdrivende befolkning blir sett på som en politisk innflytelsesrik demografisk gruppe, som ofte former lokale valgresultater og fungerer som en peiling på nasjonalfølelsen. Ved å kombinere konkrete forslag med en skarp kritikk av offentlige utgifter, tar Feijóo sikte på å posisjonere PP som partiet som kjemper for småbedrifters interesser, samtidig som det står i sterk kontrast til PSOEs oppfattede dårlige forvaltning.
Feijóos fargerike språk, selv om det er kontroversielt, har sikret én ting: debatten om beskatning, myndighetenes ansvarlighet og offentlige utgifter forblir sentral i den spanske politiske diskursen. Hvordan velgerne reagerer på både forslagene hans og retorikken hans kan ha betydelige implikasjoner for neste parlamentsvalg.
