Nesten 120 finnhvaler er registrert utenfor kysten av Denia som en del av en pågående vitenskapelig studie utført av havforskere fra Universitat Politecnica de Valencia (UPV).
Observasjonene, som ble bekreftet fredag 19. juli, er en del av CaboRorcual-prosjektet, som overvåker den årlige migrasjonen av finnhvaler (Balaenoptera physalus) mot Atlanterhavet. Disse dyrene, den nest største arten på jorden etter blåhvalen, er kjent for sin imponerende størrelse, slanke grå kropper og bemerkelsesverdige fart – noe som har gitt dem kallenavnet «havets greyhounds».
Selv om de sees oftere mellom juni og juli, tyder passiv akustisk overvåking på at finnhvaler er til stede i disse farvannene gjennom hele året. Studien har dokumentert opptil 120 individuelle hvaler som beveger seg sørover mellom april og oktober, spesielt langs kystlinjene til Denia og Cabo de San Antonio.
Forskere sier at hvalene bruker trekkkorridorer nær Cabo de la Nao og Cabo de San Antonio, områder som for øyeblikket ikke er dekket av beskyttede havsoner. Dette gir grunn til bekymring for skipskollisjoner og støyforurensning, spesielt i nærheten av travle havner som Denia.
For å bedre forstå hvalenes bevegelser har UPV-teamet lykkes med å plassere satellittmerker på tre individer og identifisere 21 til gjennom fotografiske registreringer. I en ikke-invasiv prosedyre med droner samlet de også inn to genetiske prøver ved å fange hvalenes utåndede pust.
Prosjektet ledes av forskerne Eduardo Belda og Víctor Gallego og kombinerer landbaserte visuelle undersøkelser med offshoreoperasjoner. Teknikker som fotoidentifikasjon, passiv akustikk og visuelle transekter brukes til å studere populasjonsopprinnelse, atferd og trusler fra menneskelig aktivitet, inkludert sjøtrafikk.
Forskningen utføres av UPVs institutt for integrert kystsoneforvaltning (IGIC) og iTEAM-gruppen, med støtte fra Generalitat Valenciana, Cayman Oceanogràfic Foundation, EUCRANTE og andre partnere. Finansiering gis av Biodiversity Foundation i Spanias departement for økologisk overgang.
Belda og Gallego sa at tilstedeværelsen av finnhvaler i regionen fremhever den økologiske betydningen av denne kyststrekningen. De håper funnene vil føre til nye tiltak for å beskytte arten, inkludert endringer i sjøtrafikkreglene og opprettelse av flere marine verneområder.
«Målet vårt er å bedre forstå deres rolle i økosystemet og bidra til bevaring av dem», sa forskerne, som også understreket det presserende behovet for å håndtere trusler som undervannsstøy og forurensning.
Finnhval, fakta:
Finnhval (Balaenoptera physalus) er en bardehval i finnhvalfamilien (Balaenopteridae). Finnhvalen er den nest største av alle hvalene målt i lengde, bare slått av blåhvalen. Den er utbredt i alle verdenshavene.
Finnhvalen blir normalt ca. 19-22,5 meter lang og veier gjerne omkring 45-75 metriske tonn. I sørlige farvann kan den bli opp mot 26,8 meter lang, mens den i nordlige farvann kan bli omkring 24 meter lang. Hunnene blir størst.
Kroppen er strømlinjeformet, nærmest torpedelignende som blåhvalens. Fargen varierer fra lys grå til brunsort, men den er lysere farget på undersiden. Langs høyere flanke går den lyse fargen lenger opp langs siden, helt fram til kjeven. Noen har antydet at dette fenomenet kanskje kan forklares med at denne hvalen som regel svømmer på venstre side når den spiser, og derfor ikke er like lett synlig for rovdyr, for eksempel spekkhogger. Finnhvalen har 55-100 strupefurer og 520-950 barder som kan bli inntil 90 cm lange.
Den er kanskje den mest strømlinjeformede av alle de store hvalene, og er også en rask svømmer som kan komme opp i 15 knops fart hvis nødvendig.
