Den spanske statsministeren Pedro Sanchez har funnet seg selv fanget i den evige sirkelen av korrupsjon i spansk politikk.
Sosialistlederen, som kom til makten i 2018 på et løfte om å rydde opp i spansk politikk, står nå overfor en rekke korrupsjonsanklager som har rammet hans nærmeste allierte og truer med å felle ham.
Mens noen av anklagene kan bli avfeid som sverting og propaganda fra hans høyreorienterte motstandere, ser andre ut til å gå til hjertet av hans regjerende sosialistparti (PSOE).
Skandalene dreier seg om «Operasjon Delorme», en omfattende etterforskning av Spanias Guardia Civil som har avdekket et påstått korrupsjonsnettverk sentrert rundt Sanchez’ venner, familie og allierte.
Anklagene inkluderer oppblåste offentlige kontrakter, ulovlige provisjoner og hvitvasking av penger.
Det er dyster ironi for Sanchez, som hadde posisjonert seg som ny kost etter at han avsatte den konservative statsministeren Mariano Rajoy i et mistillitsvotum.
Hvordan startet det?
Etterforskningen fokuserte opprinnelig på tvilsomme munnbindkontrakter som ble tildelt under COVID-19-pandemien i 2020, men har siden utvidet seg til å omfatte bredere anklager som for eksempel svindel i forbindelse med offentlige arbeider.
I kjernen av ordningen står Koldo García, en politisk rådgiver knyttet til Sosialistpartiet (PSOE), som etterforskerne mener orkestrerte det korrupte nettverket.
García står overfor anklager om blant annet kriminell organisering, innsidehandel, bestikkelser og hvitvasking av penger. Etterforskningen antyder at nettverket betalte oppblåste priser for munnbind, hvorav noen var av dårlig kvalitet, mens de kanaliserte deler av midlene til ulovlige skallselskaper.
Hvem er nøkkelaktørene?
Skandalen har krevd flere profilerte ofre.
Santos Cerdan, Sanchez’ som hadde den mektige stillingen som PSOEs organisasjonssekretær, trakk seg forrige uke etter at Guardia Civil-opptak angivelig impliserte ham i diskusjoner om bestikkelser.
Cerdan var en av Sanchez’ mest betrodde allierte og hadde støttet statsministerens vei til partilederskap i 2014.
Jose Luis Abalos, den tidligere samferdselsministeren som hadde Cerdans partirolle frem til 2021, er også under etterforskning av Høyesterett for innsidehandel, kriminell organisering, bestikkelser og underslag.
Abalos var tidligere involvert i kontroverser rundt et flyplassmøte i 2020 med Venezuelas visepresident Delcy Rodríguez, som ble utestengt fra å reise inn i EU-territorium.
Den nåværende etterforskningen har avdekket forbindelser mellom Rodríguez og medlemmer av det påståtte korrupsjonsnettverket.
Hvor langt tilbake går det?
Opptakene fra Guardia Civil har avdekket ytterligere uregelmessigheter, inkludert tilsynelatende stemmefusk i PSOE-ledervalget i 2014 som brakte Sánchez til makten.
Selv om de påståtte uregelmessighetene ikke ville ha påvirket resultatet, gitt Sanchez’ overveldende seiersmargin på over 16 000 stemmer, kaster avsløringene ytterligere skygger over hans administrasjon.
Sanchez har beklaget til spanske velgere for å ha stolt på Cerdan, men har bestemt avvist oppfordringer fra den konservative opposisjonen om å trekke seg eller utlyse nyvalg.
Statsministeren hevder at han ikke var klar over korrupsjonen og insisterer på at den bare involverer noen få individer snarere enn systematiske partiforseelser.
Han har bestilt en revisjon av PSOEs økonomi for å ta opp bekymringer om potensiell ulovlig partifinansiering, selv om nåværende bevis ikke tyder på at dette skjedde.
Er Sanchez’ familie også involvert?
Krisen strekker seg utover maskekontraktsaken og omfatter Sánchez’ indre krets.
Hans kone, Begoña Gomez, står overfor etterforskning for påstått korrupsjon og påvirkningshandel, basert på klager fra høyreekstreme foreninger og Vox-partiet som mange anser som oppdiktede.
Til tross for at aktoratet har bedt om at saken arkiveres og Guardia Civil ikke har funnet bevis for forseelser, har en domstol beordret at etterforskningen skal fortsette.
I mellomtiden vil statsministerens bror, David Sanchez, bli stilt for retten for påstått innsidehandel og administrativ mislighet knyttet til hvordan han fikk sin regionale regjeringsstilling.
I tillegg står justisminister Alvaro García Ortiz, en annen alliert av Sanchez, overfor retten for angivelig å ha lekket konfidensiell informasjon i en sak som involverer partneren til Madrids regionale president Isabel Díaz Ayuso, en fremtredende konservativ politiker.
Kan Sanchez overleve?
De mange etterforskningene har satt Sanchez’ koalisjonsregjering under alvorlig press.
Administrasjonen hans er avhengig av støtte fra diverse minoritetspartnere, inkludert venstreorienterte og katalanske og baskiske nasjonalistpartier, for å opprettholde sitt parlamentariske flertall.
Både visestatsminister Yolanda Díaz, som leder den venstreorienterte Sumar-koalisjonen, og katalanske nasjonalistpartier har indikert at deres fortsatte støtte avhenger av regjeringens reaksjon på korrupsjonsanklagene.
Den konservative opposisjonslederen Alberto Nuñez Feijoo har krevd Sánchez’ avgang og nyvalg, selv om han har utelukket å forsøke et mistillitsvotum, da han mener at tallene ikke vil støtte suksess og paradoksalt nok kan styrke Sánchez’ posisjon.
Feijóo har appellert til koalisjonspartnere om å forlate det hans Partido Popular (PP) karakteriserer som «en mafia».
Den alternative regjeringen vil imidlertid sannsynligvis bestå av Feijoos konservative allierte, det høyreekstreme Vox-partiet, en løsning som verken venstreorienterte eller nasjonalistiske partier ville ønske velkommen.
Denne politiske regnestykket kan til slutt virke i Sanchez’ favør, og føre til at hans allierte velger å “svelge kameler”, ettersom koalisjonspartnerne hans veier korrupsjonsanklagene opp mot utsiktene til en ny høyreorientert regjering.
Skandalen representerer en bitter ironi for Sanchez, som kom til makten i 2018 gjennom et mistillitsvotum mot den konservative forgjengeren Mariano Rajoy, hvis regjering hadde blitt svekket av korrupsjonsskandaler som førte til straffedommer for flere medlemmer av Partido Popular.
Med parlamentsvalg som ikke er planlagt før i 2027, har statsministeren tid til å ri gjennom denne krisen, men bare hvis han kan opprettholde den delikate koalisjonen som holder ham ved makten.
