Den spanske legionen, bedre kjent som La Legion, er en militær styrke som ble opprettet i 1920 av José Millán-Astray med det opprinnelige navnet ‘Tercios de Extranjería’. Dette er, sammen med BRIPAC (fallskjerm brigaden), en av de mest anerkjente eliteenhetene i den spanske hæren.
Opprinnelsen fant sted på et turbulent tidspunkt i Spanias historie og var et resultat av den personlige innsatsen til den daværende infanterisjef José Millán-Astray. På den tiden hadde nasjonen lidd store tilbakeslag i kolonikrigene i Nord-Afrika, noe som igjen skapte stor uro i landet. Kommandør Millán-Astray konkluderte med at Spania trengte et korps av profesjonelle soldater med en moral og kampånd som var sammenlignbar med Frankrikes prestisjetunge fremmedlegion. Slik ble La Legion født.
I sin første fase grep Legionen inn i Marokko og i folkeopprøret i Asturias i 1934. Senere deltok den sammen med opprørssiden i den spanske borgerkrigen og på Ifni-Sahara-fronten frem til den spanske retretten.
På 1990-tallet gjennomgikk legionen en grundig omstrukturering for å forbedre driften og effektiviteten i kamp. Siden den gang har det blitt en av de militære enhetene til den spanske hæren som har deltatt i flest kampfronter. Eksempler på dette har vært intervensjon i flere internasjonale fredsbevarende oppdrag i forskjellige områder av verden som Bosnia, Albania, Kosovo, Makedonia, Irak, Afghanistan, Kongo og Libanon.
Legionen er strukturert i fire deler:
1. Legion, lokalisert i Melilla
2. Legion, som ligger I Ceuta
3. Legion, som ligger i Viator, Almería
4. Legion, som ligger i Ronda, Málaga
Siden sin opprinnelse har La Legion alltid fremmet en kampkult og bagatellisert dødens relevans. Dette er ment å minimere den naturlige frykten for å dø, for å oppmuntre til de heroiske handlingene som er nødvendige for å utføre deres rolle som profesjonelle elitetropper. Dette oppnås delvis ved å innpode soldatene den såkalte ‘legionære mystikken’, symbolisert i den såkalte ‘legionære trosbekjennelsen’.
Legionen er for tiden aktiv i de utenlandske operasjonene i Afghanistan og Libanon.
På grunn av de sosiale bevegelsene det siste tiåret har den ikke samme popularitet som tidligere, men fastheten i dens ideologi forblir intakt.
Legionærene fortsetter å trene og forberede seg til å utføre oppdrag når deres intervensjon er nødvendig. Den dagen tiden kommer, uavhengig av fiendens overlegenhet og styrke, vil de være de første til å ankomme for å forsvare landet og dets borgere.
