En banebrytende studie fra forskere i Catalunya har for første gang observert hvordan minner lagres i menneskehjernen – og det er helt annerledes enn hos dyr.
Forskere fra Barcelonas Hospital del Mar har oppdaget at nevroner kan skille gjenstander eller mennesker uavhengig av kontekst, slik at de kan etablere høyere og abstrakte relasjoner – som utgjør “grunnlaget for menneskelig intelligens”.
Til nå har studier utført på dyr vist betydelige forskjeller i hvordan konsepter ble kodet når konteksten endret seg.
Nevroner “reagerte veldig forskjellig” hvis en rotte fant en gjenstand på ett sted kontra et annet, noe som førte til at forskere trodde at minner ble lagret i forskjellige grupper av nevroner.
Imidlertid har studien, ledet av Rodrigo Quian Quiroga, koordinator for forskningsgruppen for nevronale mekanismer for persepsjon og hukommelse, gitt “overraskende” svar som motsier tidligere publikasjoner.
Forskerteamet observerte at nevronale responser på et spesifikt konsept “forblir de samme når konteksten endres.”
For eksempel, når du husker å ha sett en person på forskjellige steder, er nevronaktiviteten identisk – det “motsatte” av det som har blitt observert hos dyr til nå.
Studien samlet inn data fra ni pasienter med refraktær epilepsi fra sentre i Argentina og Storbritannia.
Disse pasientene fikk implantert elektroder for å overvåke funksjonen til spesifikke nevrongrupper individuelt.
Pasientene ble fortalt to historier med støttende bilder, med samme person, men i forskjellige sammenhenger. Forskere bekreftet at “responsen på personens bilde var den samme”, og aktiverer den samme gruppen av nevroner i begge historiene.
Videre, når pasienter fortalte historiene selv, aktiverte disse nevronene seg allerede sekunder før de refererte til hovedpersonen, på samme måte for begge historiene.
Quian Quiroga forklarte at “minner lagres på en mye mer abstrakt måte hos mennesker” enn hos andre dyr, og antydet at dette kan være grunnlaget for menneskelig intelligens.
