Flere og flere mennesker på verdensbasis lever til de er 100 eller mer. I Spania, ifølge data fra INE National Institute of Statistics, fortsetter antallet hundreåringer å vokse, med totalt 19 639 for tiden; et tall som gjenspeiler økningen i forventet levealder i landet.
Ifølge De forente nasjoner (FN), var det i 2021 allerede mer enn 600 000 mennesker over hele verden som var over 100 år gamle, et tall som står i kontrast til bare 92 000 hundreåringer i 1990.
Den virkelige utfordringen med lang levetid er imidlertid ikke bare å nå den alderen, men å gjøre det ved å leve sunt og opprettholde en god livskvalitet. I denne sammenhengen har Manuel de la Peña, en kardiolog og direktør for Chair of Heart and Longevity ved European Institute of Health and Social Wellbeing, analysert de vanlige vanene til mennesker som lever i mer enn et århundre. Konklusjonen hans er klar: et av nøkkelelementene for et langt liv er å “lytte til musikk minst 30 minutter om dagen”.
Dette skriver SurInEnglish.
Dette, ifølge De la Peña, har dyp effekt på hjernen vår, og stimulerer områder som frigjør nevrotransmittere knyttet til lykke, som dopamin, oksytocin, serotonin og endorfiner. “Musikk, som trening, øker humøret og vitaliteten,” forklarer spesialisten.
Men musikk er ikke den eneste avgjørende faktoren. De la Peña påpeker at i tillegg til denne vanen, har personer som når 100 år en tendens til å ha en aktiv, mentalt sunn og følelsesmessig balansert livsstil. I sin bok ‘Guide to living a healthy 120 years’ nevner eksperten at det å opprettholde prosjekter, håp og drømmer er avgjørende for å forlenge livet. Nøkkelen, ifølge ham, ligger i kombinasjonen av et riktig kosthold, regelmessig mosjon, og fremfor alt å opprettholde en positiv holdning til livet.
“Jeg har ikke møtt noen hundreåringer som lever og tenker på negative ting”
Et relevant aspekt som De la Peña understreker er virkningen av optimistiske tanker på aldring. “Jeg har ikke møtt noen hundreåringer som tenker på negative ting. De har alle fastsatt de beste minnene fra livet i hodet,” sier han. Ifølge eksperten beriker nostalgi og glade minner ikke bare livene våre, men har også en beskyttende effekt på vår mentale og fysiske helse.
Når det gjelder biologiske faktorer, erkjenner eksperten at gener spiller en rolle for lang levetid, men presiserer at bare 25 prosent av vår forventede levealder avhenger av vår genetiske arv, mens de resterende 75 prosentene er betinget av våre vaner og livsstil. “Vi arver 20 000 gener, og rundt 2000 av dem er assosiert med lang levetid. Men det er også noen som er relatert til sykdommer, for eksempel høyt blodtrykk,” forklarer han. Så selv om vi ikke kan endre genetikken vår, kan vi påvirke helsen vår betydelig gjennom våre daglige valg.
Kardiologen nevner eksempelet med Maria Branyas, verdens lengstlevende kvinne, som døde i en alder av 117. Han forklarer at Maria hadde en rekke vaner som bidro til hennes lange levetid, blant annet å spise yoghurt hver dag, noe som gjenspeiler viktigheten av å ta vare på tarmmikrobiotaen vår, en nøkkelfaktor for generell helse. Hun unngikk også tilstedeværelsen av “giftige” mennesker i sine omgivelser, noe som forsterker ideen om at et følelsesmessig sunt miljø er avgjørende.
Et annet grunnleggende poeng fremhevet av De la Peña er viktigheten av å holde sinnet aktivt gjennom hele livet. Når vi blir eldre, er det viktig å finne en hensikt i livet som motiverer oss hver dag, selv etter pensjonisttilværelsen. “Sinnet er som en plante, og du må stelle og vanne den og holde den aktiv,” sier han. Stress er også en av de største fiendene til lang levetid, og det er avgjørende å lære å håndtere stress på en god måte for å forhindre at det forårsaker langsiktig skade.
Meditasjon, musikk og praksiser som yoga er verdifulle verktøy for å redusere følelsesmessig press og opprettholde balanse i livene våre.