For første gang på tretten år har colombianere tatt tilbake sin posisjon som den største utenlandske gruppen nasjonaliteter i Alicante, etter spanjoler.
Dette skriver avisen euroWeekly.
I følge de siste dataene fra rådhuset har den colombianske befolkningen i byen økt til 10 679, opp fra 8 673 et år tidligere. Sist gang colombianere hadde denne plasseringen var i 2011. I løpet av årene ble de overgått av algeriere, som hadde dominert den utenlandske befolkningen i Alicante i elleve år, men som nå har 10 520 innbyggere i 2024, opp fra 9 192 i 2023. I 2012, tok rumenere, for et år, ledelsen i utenlandsk representasjon.
Tilstrømningen av utlendinger har vært en drivkraft bak Alicantes befolkningsvekst, og har hjulpet byen med å styrke sin posisjon som en av Spanias ti mest befolkede byer, og overgå Bilbao med en økende margin. Denne trenden har vært avgjørende for å øke Alicantes demografiske og økonomiske vitalitet.
Historiske data fremhever denne endringen. Ved århundreskiftet, i 2000, hadde Alicante 273 742 spanske innbyggere og bare 6 069 utlendinger.
Nesten tyve år senere, i 2019 telte den spanske befolkningen 289 723, noe som markerte en jevn, men begrenset vekst. I sterk kontrast steg den utenlandske befolkningen og nådde nesten 55 000 i samme periode.
I 2023 vokste den utenlandske tilstedeværelsen ytterligere til 73 481, og i 2024 økte den igjen til 82 606, og utgjør nå 22,2 prosent av byens totale befolkning sammenlignet med bare 2,2 prosent ved begynnelsen av århundret.
Den kraftige økningen i den utenlandske befolkningen har hatt en transformativ innvirkning på Alicante. Fra 2020 og fremover, for hver nye spanske innbygger, har 55 utenlandske innbyggere ankommet byen. Denne trenden understreker immigrasjonens sentrale rolle i å forme Alicantes vekst.
Sosiolog Carlos Gómez Gil fra Universitetet i Alicante understreker betydningen av dette demografiske skiftet. Med 82 606 utenlandske innbyggere, representerer utlendinger nå en større befolkning enn hele byen Benidorm og ligger nesten likt med Orihuela.
Gómez Gil beskriver den utenlandske befolkningen som byens «demografiske motor», avgjørende for å forynge dens aldrende befolkning, drive økonomisk aktivitet og fremme generasjonsfornyelse.
