Pizza smaker som regel alltid godt – uansett – og voksne som barn liker denne retten. Denne gang forsøker vi med en liten ny vri på pizzaen og lar toppingen i all hovedsak bestå av spiseklar chorizopølse.
1 time | Enkel | Kan serveres med en enkel salat
Følgende ingredienser er nødvendig til 4-6 personer:
2 store løk, finhakket
10 svarte oliven
6 tomater, skivet
12 skiver med chorizopølse
5 skiver med serranoskinke
2 ss friske, blandede urter, hakket
60 g mozarella ost, i tynne skiver
½ dl olivenolje
salt
pepper
Til pizzadeigen trengs:
1 pakke gjær
4 dl hvetemel, pluss litt ekstra til dryss
2,5 dl lunkent vann
salt
½ dl olivenolje
Lag pizzaen slik:
Begynn med pizzabunnen, der du blander gjæren med det lunkne vannet og 1 dl av melet i en bolle. La alt stå i ca. ti minutter.
I mellomtiden sikter du resten av melet sammen med saltet i en bolle. Lag en grop i midten og tilsett gjærblandingen sammen med olivenoljen. Bland godt med mikser i en ti minutters tid. Dekk deretter til med et kjøkkenhåndkle. Deigen skal nå heves til dobbelt størrelse.
Sett stekeovnen på 220 grader og lag pizzadeigen til en rund leiv på omkring 30 centimeter i diameter. Ha litt mel på bordet da går jobben enklere. Brett opp eigen litt, slik at det blir en noe høyere ytterkant på deigen.
Legg på alle ingrediensene, løk, oliven, skinke og chorizopølse. Smak til med salt og pepper. Legg på osteskivene og til slutt fordeles urtene på toppen.
Stek pizzaen i forvarmet ovn i en halvtime. Osten skal smelte og boble, eigen skal være gyldenbryn i ytterkantene. La pizzaen hvile et par minutter før den skjæres opp i porsjonsstykker. Serveres med kaldt øl og en eventuelt en salat.
Verdens mest kjente og populære hurtigmat
Ingen annen matrett, om vi kanskje ser bort i fra hamburger, kan måle seg med pizzaens popularitet rundt om i verden. I så og si alle verdenshjørner lages og spises pizza i store mengder.
Pizzaen er en italiensk bonderett som har blitt spist siden 1700-tallet, men først som flatt brød slik som pizzabunnen er. Det var spesielt i Napoli-området at pizzaen var populær.
Dronning-pizza
I følge historiske kilder tok pizzaen et steg i retning av slik vi kjenner den i dag da innbyggerne i Napoli begynte å bruke tomater på det flate brødet. Dronning Margherita regjerte på slutten av 1800-tallet og dronningen skal ha æren for ytterligere videreutvikling av pizzaen.
Etter en reise rundt i Italia ba dronningen kokken Raffaele Esposito i 1889 å bake en pizza og etter Margheritas ønske lagde kokken en pizza med tomat, mozarella og basilikum. Dette var fargene i det italienske flagget. Pizzaen falt i smak og etter hvert kom oppskriften ut til den vanlige italienske borger. Siden har pizza Margherita blitt en slager verden over.
Mange typer
Det finnes flere typer av italienske pizzaer, men de fleste er runde og har fyllet på toppen. Det finnes pizza med firkantet bunn og ved at deigen brettes slik at fyllet blir liggende inne i. Det kalles calzone.
Under den annen verdenskrig skjøt pizzasalget for alvor fart i USA, men den første pizzasjappa ble åpnet så tidlig som i 1905. Amerikanerne har videreutviklet pizzaen ved å benytte seg av en mykere og tykkere bunn, og mange forskjellige ingredienser. Erfaringen i dag er at nesten alt kan benyttes som ingredienser opp på en pizza.
Populær frossen-pizza
Pizza er best fersk, men kan også fryses og blir nesten like god som fersk.
Til Norge kom pizzaen først i 1970, da Peppes Pizza ble etablert på Frogner i Oslo. I løpet av 1980-åra ble frossen pizza meget populært i Norge og det spises ca. 375 millioner av merket Grandiosa hvert år. Grandiosa er Norges desidert mest populære frossen pizza.
Pizzaen kom til Spania via italienske immigranter rundt 1900, og pizza har blitt en del av det vanlige spanske matholdet både hjemme og på restaurant.

Pizza er populær hurtigmat. Pizzaen er som oftest rund, men kan også se slik ut. Da kalles pizzaen for calzone.