Ansvarlig redaktør og daglig leder av SPANIA I DAG, Jon Henriksen er død, 70 år gammel.
Det kom som et sjokk. Uvirkelig at en kollega og venn er borte. Jon skulle gjennom en hjerteoperasjon, men han døde noen dager etter operasjonen. Hjertet stoppet.
Vi kollegaer og venner sitter igjen i et tomrom. Sjokket, fortvilelsen. Hva nå?
Vel, vi som er igjen må gå videre. På en eller annen måte. Det er vanskelig.
For ingen kan erstatte Jon. Han var en kar som stod på døgnet rundt. Alltid klar til å skrive. Han levde etter ordene «En god journalist er alltid på jobb». Avisa SPANIA I DAG stod ham nær. Det var hans greie, helt siden oppstarten i 2015. Hver dag skrev Jon mange artikler for produksjon i nettavisen og i den fysiske avisen. Han trålet nettet etter nyheter, og han intervjuet folk gjennom nettet og ved å besøke interessante intervjuobjekter og gode annonsører på Costa Blanca. Her var det sjelden rom for pauser.
Jon var «hel ved». Selv om pensjonistalderen var nådd, hadde han ikke store planer om å trappe ned. Avis, Motormagazinet og andre magasiner – alltid på vakt, alltid til stede. Til stede var han også hos sin kjære fotballklubb Sarpsborg 08, og som Arbeiderparti-mann i Sarpsborgs bystyre, samt i råd og nemder. Det gikk i ett for Jon, hele dagen.
Spania var hans hjertesten. I mange år har Jon og hans bedre halvdel, Turid, reist til leiligheten på Costa Blanca. Flere ganger i året har de vært på besøk, fartet rundt og kost seg – men aldri uten at Jon har jobbet litt i tillegg. Han har til og med skrevet bok om sitt kjære Costa Blanca. 53 opplevelser han satte pris på – og ønsket å formidle så andre også kunne oppleve stedene han besøkte.
Som arbeidsleder og kollega var Jon en kjernekar. Rettferdig, hyggelig, men bestemt. Alt skulle gjøres etter beste evne. Hans penn var sterk, men også vittig og morsom når det var på sin plass. Han var en allrounder med kunnskap på mange felt, noe vi som kollegaer og mange andre i hans krets kunne dra nytte av.
Det er vanskelig å gå videre etter en slik sjokkartet opplevelse, men vi må. Verden stopper ikke opp. Vi støtter hverandre, gråter og ler, etter hvert kommer historiene. Men ikke nå. Nå er det ettertanke og sorgbearbeidelse som gjelder.
Vi lyser fred over Jons gode minne.










