Antallet millionærer i Spania, som har en formue på over to millioner euro har vokst med 33 prosent i løpet av de 10 siste årene. Det er det spanske skattevesen som slipper statistikken.
Av Bjørn J. Klein
Fra 2012 til 2021 steg antallet millionærer fra 173.505 til 231.367. Den gjennomsnittlige formue i denne perioden, er utøket fra 2.97 millioner euro til 3.66 millioner euro. Dette er en stigning i formuen på 23 prosent.
Er redusert
Regionsmessig skiller regionen Aragón seg ut. I løpet av 10 år, er snittet på de formuende redusert fra 2,5 millioner euro til 2,25 millioner euro, men antallet millionærer har økt i sammen periode fra 5.500 skatteytere, til 15.800 personer.
I Valencia-regionen har antall formuende økt med 50 prosent. 27.600 personer har en gjennomsnittlige formue på 2,86 millioner euro.
Formuestigningen på Mallorca i løpet av disse årene, går fra 2,62 til 3,9 millioner euro. Antallet millionærer var i 2012, 6.400 skatteytere. I 2021 steg antallet til 8 500 skatteytere. Mallorca er med sine tall plassert på tredjeplass blant de spanske regioner på formuestoppen.
Helt i toppen
Madrid ligger på toppen med en gjennomsnittlig formue på 11, 12 millioner euro. Formues-stigningen fra 2012 til 2021 er i Madrid på hele 40 prosent. Antallet millionærer i Madrid er 20 030 skatteytere.
Galicia kommer på andreplass med gjennomsnittlig formue på 6, 6 millioner euro, fordelt på 8 500 skatteytere. Formuestigningen i Galicia er i samme periode, altså fra 2012 til 2021, på 61 prosent.
Catalonia er regionen med flest formuende. Hele 8 .800 skatteytere, har en gjennomsnitt formue på 2,8 millioner euro.
Skatten gått ned
Formuesskatten i Spania har i samme 10 årsperiode gått fra 0,45 prosent til 0,41 prosent. Denne skattesatsen er et gjennomsnitt. Men regionvis er det store forskjeller.
Madrid har ikke formuesbeskatning, noe de ikke har hatt siden 2009. Mallorca har den høyeste satsen på 0,74 prosent, Extremadura på 0,69 prosent og Valencia på 0,67 prosent.
Spanske skattemyndigheter ellers, roser samarbeidet innom EU hva angår «hvitvasking» og evnen til å gi amnesti til skatteflyktninger, som har gitt reduksjon i formuesbeskatning.
