Om en sitter på en spansk strandbar, eller faktisk befinner seg på stranda, knyttes interesse og oppmerksomhet på de andre som befinner seg på samme strand. Her er noen ulike og spesifikke observasjoner i så måte.
Av Bjørn J. Klein
På spanske strender er dette bildet meget sammensatt og «persongalleriet» som passerer for ens øyne, tiltrekker seg folks oppmerksomhet og selvsagt blir man litt nysgjerrige. De som opptar en er den familien med mor og far, bestemor og bestefar, med barn og barnebarn i alle aldre.
Den velfungerende familie som har absolutt alt på plass, har stoler, solparasoller, alt i lekeutstyr som barna kan benytte under solen, kjølebokser med ferdig lagede tortilla, alt i drikke er selvsagt nedkjølt. Barna støyer en del og de hører på musikk, som også naboen kan høre. De setter gjerne opp en teltduk rundt den erobrede plassen. Denne type «bade-gjester» har alt planlagt i minste detalj, ingenting overlates til tilfeldighetene.
Sol hele dagen
Det andre en legger merke til på den spanske stranden, er den lokale «soltilbederen», som dukket opp tidlig på våren og blir på stranda til nærmere jul. De er så brune i huden av all solingen at de mest minner om «well-done» entrecote. De overlater ingen ting av solingen til tilfeldigheten, for de gnir huden med beskyttende olje for å bli mest mulig brun av sola, og de bader knapt. Denne typen finner du ikke under en solparasoll. Det er utstyr de simpelthen skyr.
En relativt ny type underholdning har også dukket opp på de spanske strendene, og det «brett-padling». Øvelsen det er snakk om, foregår stående på et surfe-brett, hvor det padles med en padleåre. Utøverne får stor oppmerksomhet fra andre badende, da det selvsagt fører med seg mye latter og skrål, kombinert med mye vannspruting. Det kreves god balanse for å utmerke seg i denne øvelsen, og den blir vesentlig vanskeliggjort om utøveren har inntatt alkohol. Underholdning er det definitivt.
Strandselgerne
Et annet innslag av underholdning, er det store innslag av selgere i strandområdet. Disse selgerne går under det spanske navnet manteros. Varene som presenteres er alt fra solbriller, klokker av «juggel» kvalitet, badehåndklær, alle type solhatter og sportsutstyr i alle former. Salgsfremstøtene som benyttes er i mange tilfeller støyende og morsomme, og er man i strandområdet litt over tid, lærer man seg fort deres salgsmetoder, som ikke er avskrekkende. Selgerne kommer som oftest fra Vest-Afrika, et riktig fargerikt innslag på «playa’n». Salget som foregår på playa’n går under «radaren», det vil si at det ikke er helt forbudt, for politiet inspiserer strandområdet med jevne mellomrom, og da har selgerne utviklet et sinnrikt internt «varslingssystem. De forlater stranden i full fart med sine produkter, for så å dukke opp igjen når «strandpolitiet» er forduftet.
På strandpromenaden er det også noen «råtasser» som en bør være forsiktig med eller oppmerksom på. Det er disse evinnelige «formel 1-kjørene» på rulleskøyter og sparkebrett. De kjører i topp hastighet mellom oppskakende turister.
En annen utagerende gruppe i strandområde, er de som spiller «strandvolleyball». Det er spanske gutter som har sine innbyrdes matcher her. Ønsker man fred og ro på stranden, bør en unngå å være i deres nedslagsfelt. En annen type ball-lek som foregår i strandområdet, er de som sender ballen til hverandre, hvor målet er at ballen ikke skal treffe bakken eller sanden. Også en særs støyende utfoldelse blant de unge entusiastene.
Kald drikke viktig
En kjærkommen gruppe av selgere skal ikke glemmes i strandområdet, og det er de som selger nedkjølt drikke til en godt «oppvarmet» sjel. Denne gruppa finnes fra Barcelona til Malaga, og de håper på at du som strandgjest har glemt drikke hjemme. De gleder en med alt fra kald spansk øl til oss voksne til alkoholfri brus til barna. Væsketap på stranden kan bli skjebnesvangert for den som rammes, så dette salgsarbeidet er helsemessig svært viktig. Det å bli rammet av dehydrering, kan føre til sykehusopphold og all annen elendighet, så en bør være påpasselig og tilføre legemet nok drikke. Denne salgsgruppa bør honoreres ettertrykkelig.
Avslutningsvis må en ikke glemme en yrkesgruppe som er massørene. De er i hopetall og ofte kinesere, som visstnok tilbyr sine tjenester i «praksisarbeid», da de må ha denne praksis for å kunne fortsette sin massasje utdannelse i Kina. Vi har ikke festet helt lit til denne redegjørelse, men for de som setter pris på massasje, utøver kineserne dette arbeid på en tilfredsstillende måte.
