Madrid og Barcelona topper listen over de dyreste byene i Spania. Begge disse byene har også, nesten selvsagt de høyeste lønningene, de beste utvalgene av restauranter og de beste utvalgene av kulturelle tilbud.
Av Bjørn J. Klein
Med andre ord: De to nevnte byene scorer høyt på det meste. Innbyggerne i disse to byer er også særs fornøyd med de tilbudene byene stiller til rådighet.
Imidlertid har både Madrid og Barcelona har sine «bakgårder». Rikdommene i Madrid er konsentrert om gitte områder eller nabolag, det samme i Barcelona. Gjennomsnittsinntekten i Madrid er på 57 474 tusen euro i året, mens normal lønnen i byen er på 38 142 euro.
I byområdet El Viso i Madrid er snittlønna på 113 001 euro. I Barcelona er gjennomsnittslønnen 52.214 euro, mens normal-lønnen ligger på 38 142 euro. Barcelona har de absolutt rikeste personene i Spania.
I den andre enden av spansk rikdom, er det noen byer og strøk som domineres av fattigdom. Områdene i Spania er La Linea, ved Gibraltar, Ceuta, den spanske besittelsen ved Tanger i Nord-Afrika og Torrevieja.
Her ligger års innkomsten mellom 8-9 000 euro for de som tjener minst. Disse områdene er også dominert av innvandrere. I tillegg til det, har denne gruppen av lavlønte ofte flere barn enn barn som befinner seg i de øvre økonomiske klasser og områder.
Det er INE, det spanske statistiske sentral byrå, som står bak statistikk knyttet til inntektsfordeling i Spania, men de har også knyttet analyser om levealder relatert til fattigdom og rikdom.
I rikmannsstrøkene i Madrid, som El Visa og Majadahonda er snitt levealdre beregnet til 85,4 år, mens i Ceuta i Nord-Afrika, La Linea, hvor begge har en beregnet levealder på 79,2 år. 126 byer er med i denne studien om levealder og kjøpekraft, og det er «postkoden» i de spanske byene som påvirker helsamer enn den genetiske koden, ifølge INE.
