Den enes død er den andres brød. Et velkjent uttrykk som kan benyttes i forbindelse med at munnbindbruken på blant annet kollektivtransporten i Spania opphører. Det fører nemlig til at to av tre fabrikker son produserer munnbind må legge ned.
Det var flere tekstilfabrikker som la om produksjonen da behovet for munnbind plutselig ble markant. Flere andre startet med munnbindproduksjon. Det er disse fabrikkene som i første rekke må legge ned nå som etterspørselen har blitt langt mindre.
Behovet for munnbind har gradvis blitt borte, og den spanske staten har i svært mange tilfeller vært fabrikkenes største og beste kunde. Etter hvert har behovet for å kjøpe munnbind fra spanske fabrikker blitt mye mindre, og dermed har utfordringene blitt store for produsentene.
Presidenten i sammenslutningen av tekstiler og munnbind, Juan Fransisco Sanchez er lite tilfreds med statens rolle. Han mener at produsentene lever på nåde og er helt ubeskyttet. Det at staten også kjøper munnbind i Asia irriterer presidenten.
-Offentlige sektor er kun opptatt av pris. Staten tar ikke hensyn til andre faktorer som produksjons- og arbeidsforhold, og miljøpåvirkningen, fastslår presidenten, som legger til at regelverket er strengere og mer krevende for spanske produsenter enn for de asiatiske.
Staten på sin side tilbakeviser flere av påstanden, og mener at de seriøse fabrikkene av munnbind vil overleve. Det vil alltid være et behov for disse artiklene i helsevesenet blant annet.
