Den spanske regjeringen sliter i tung motbakke. Det samme gjør Støre-regjeringen i Norge og president Macron i Frankrike. Det er egentlig den samme leksa i alle europeiske land for øyeblikket.
Av Jon Henriksen
De som sitter med den politiske makta sliter med høy inflasjonstakt, høye drivstoffpriser, høye matvarepriser og energipriser som er høyere enn noen gang. Situasjonen er ganske identisk overalt. Velgerne er misfornøyde. Politikerne fremstår ganske så blodfattige i sin kamp mot markedskrefter, som overstyrer alt og alle.
Rett eller galt: De som har påtatt seg ansvaret får skylda, spesielt når det meste går galt i verden. Vi er kjappe til å peke ut syndebukker, selv hvor urettferdig det noen ganger er. Spanias statsminister, Pedro Sanchez fra PSOE (Arbeiderpartiet) bortforklarer misnøyen og fallet på meningsmålingene og kaller det for slitasje. Selvsagt er det alltid forbundet med slitasje å sitte med ansvaret. Slik har det alltid vært. Det er mye enklere å være i opposisjon. Bare spør om Trygve Slagsvold Vedum om det samme.
Han lovte gull og grønne skoger før han overtok som finansminister. Nå har pipa fått en annen låt uten at det er noe spesielt nytt ved akkurat dette fenomenet. I Spania har det vært valg i Andalucia, som er Spanias mest befolkede region. Her opplevde Partido Popular (PP), altså høyrepartiet, å gjøre et realt brakvalg. 58 mandater fikk Juanma Moreno og hans parti. I praksis betyr det at Moreno fikk ønsket sitt oppfylt.
Han kan styre alene siden 55 mandater er tilstrekkelig. PP endte opp med å få 10 mandater flere enn hva meningsmålingene viste. Koalisjonsregjeringens tid i Andalucia er foreløpig forbi. Selv om statsminister Pedro Sanches tar lite selvkritikk og mener at vi ikke kan overføre Andalucia- resultatet til situasjonen på riksplan.
Her tar den spanske statsministeren feil. Han kan ikke frakoble resultatet i Andalucia med den politiske situasjonen i landet for øvrig. PP i Andalucia fått mange nye stemmer på grunn av misnøye med PSOE sentralt. PSOE mistet tre mandater og endte på kun med 30 ved dette valget. Det er et signal som kan bidra til å endre den politiske maktbalansen i Spania både på kort og lang sikt, hvis ikke Pedro Sanchez og hans stab tryller fram en ny medisin. Så langt klarer ikke partiet å mobilisere velgerne. Det at PSOE må regjere på nåde med partiet Ciudadanos, bidrar ikke akkurat til at hverdagen er enkel for statsministeren. PP sentralt har fått nye toppkandidat gjennom Alberto Nunez Feijoo, som erstattet Pablo Casado i april. Spanske aviser skriver om Feijoo-effekten, og mener med det at han sin inntreden på den rikspolitiske arena har gitt PP i Andalucia fordeler ved siste valg.
Det stemmer åpenbart. Det blir motstykket til hva Pedro Sanchez og PSOE opplever.
Regjeringen kaster fram et forslag om å utbetale 300 euro til hver enkelt borger i Spania som sliter med å betale regningene. Det vil koste de spanske stat 1,2 milliarder euro. Mesteparten av pengene skal skaffes via en ny, økt selskapsskatt overfor alle energiselskapene.
Forslaget ble også fremmet i mars, men ble lagt i skuffen. Kanskje blir det realiteten denne gangen også. Det virker noe desperat over det Sanchez-regjeringen foretar seg for øyeblikket.
